søndag 20. januar 2019

Jeg er intervjuet i et reisemagasin!



I november fikk jeg en mail fra en journalist i Magasinet Reiselyst, som lurte på om hun kunne intervjue meg om haiketuren som skjedde for snart to år siden. Hun skulle skrive en artikkel om folk som fulgte drømmene sine, og hadde kommet over bloggen min! Det er stas da. Jeg sa selvfølgelig ja, og om du vil lese intervjuet, kan du jo stikke til nærmeste sted de selger blader (Narvesen har det hvert fall). Løp og kjøp! Må si at bildene jeg tok på turen gjorde seg ganske bra på trykk også. :)




søndag 13. januar 2019

Er du klar for del 2 av Norge på langs?



Det er ikke jeg. Men det er heldigvis noen måneder igjen å telle ned til. Jeg har fått fikset fri fra jobben, og del 2 av Norge på langs starter siste uka i mai, og jeg har igjen 4 uker til å komme meg i mål på. Jeg har valgt å ta sommeren til å sykle på denne gangen, da jeg kanskje er mer heldig med været, det er varmere i lufta, som betyr at jeg kan bade. Det er lengre lyst ute, som betyr at jeg får lengre sykkeldager, og det forhåpentligvis blir lettere å stå opp på morningen, da teltet sikkert er glovarmt. Og er været bra, vil jeg mest sannsynlig bli litt tæn også.

Det er litt over fire måneder til start. Denne gangen skal jeg prøve å få startet treninga litt tidligere enn hva jeg gjorde sist. Fire måneder høres lenge ut, men det går fort. Så nå er det egentlig bare å legge seg i hardtrening fra og med i morgen, og la kroppen være litt mer forberedt enn sist. Selvom det funka jo å ikke være så godt trent også.

Nå har jeg også alt jeg trenger av utstyr. Jeg slipper å ta fly denne gangen, så jeg kan pakke alt på sykkelen med en gang, og slipper å ta sykkelen fra hverandre. Planen er å ta tog til Trondheim, og så Hurtigruten til Brønnøysund. Med mindre noen (Linnea, mamma, pappa, eller noen andre? hehe...) er gira på roadtrip til Brønnøysund da.

Jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg. Håper at det ikke blir like varmt som det var i fjor sommer, men at det er varmt nok til at jeg kan ta meg en dukkert i vannene jeg sykler forbi. Også håper jeg at min verste fiende, motvind, ikke dukker opp like ofte som sist.

søndag 6. januar 2019

Weekend i Stockholm


Jeg hadde lyst til å stikke av i julen. Jeg drømte om farger og lukter i Marrakech, surfing i Portugal, new years eve i The Big Apple, Nordlyset i Lofoten og lange late dager på en strand i Maldivene. Men da jeg "bare" hadde en langhelg til rådighet, og ikke ville sløse bort tid på lange flyturer, og tusenvis av kroner på "sisteliten" hoteller, måtte jeg finne det billigste og raskeste alternativet. Svergie er kanskje ikke det mest eksotiske, og det står kanskje ikke øverst på liste over steder å dra. Men, man må ikke alltid dra lengst, og det må heller ikke alltid være et nytt land å krysse av på verdenslista.



Så siste fredagen i 2018, tok jeg flyet til Stockholm etter jobb. Jeg har ikke vært på en flyplass siden jeg dro til Sri Lanka i våres. Da jeg sto å så på skjermen over de forskjellige flyvningene, føltes det å dra til Stockholm litt kjedelig. Jeg hadde egentlig litt reisefeber, men den forsvant litt, da jeg så på alle de andre stedene jeg veldig gjerne heller skulle dratt. Mye lenger bort enn fra Norden.

Men ok. Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Og flybilletten og hotell var jo allerede bestilt, så Stockholm, here I come.

Flyturen tok èn time. Det føltes som at vi ikke rakk å lette, før vi landa igjen. Ikke for å skryte, men jeg er vandt med litt lengre flyturer enn dette, hehe.



Jeg tok toget fra Arlanda til Stockholm. Førsteinntrykket av Stockholm var kaos. Jeg kom rett inn i et T-banesystem som ikke var til å skjønne, men heldigvis skulle jeg ikke videre med noen T-bane, men bare komme meg ut av kaoset, og til hotellet som lå rett ved Central Station. Da jeg endelig fant veien ut fra kaoset, var det nytt kaos som ventet meg utenfor. Google maps hang seg opp, og etter å ha gått noen runder, fant jeg hotellet, men ikke hovedinngangen. Fant senere ut at jeg hadde gått forbi hovedinngangen noen ganger, men sånn er det når man følger mer med på Google maps, enn hva som faktisk er rundt meg...



Dagen etter fant jeg ut at Stockholm var ikke så kaos som jeg først trodde. Jeg turte aldri å ta T-banen noe sted, men det som er fint er jo at man får sett mye mer ved å gå rundt. Den første dagen ble brukt til å se i butikker og shoppe litt. På kvelden ble det en skikkelig biff til middag.



Jeg fant også ut at svensker, hvert fall i Stockholm, er veldig dårlig på Norsk. Flere ganger måtte jeg snakke engelsk, eller ta frem noen svenske ord.





Dag 2 ble brukt til å gå enda mer rundt. En tur til Gamla Stan,  titta litt ved slottet, og enda litt mer shopping. Tilbake på hotellet tok jeg heisen opp til Roof bar, og så på utsikten der. Fant ut at det kom til å bli en sykt fin solnedgang, så jeg kom meg ned igjen, og så og si sprang ned til vannet, og fikk med meg en fantastisk solnedgang.



For meg var det helt gull å bo rett ved togstasjon. Jeg bodde på Scandic Continental, som lå rett ved shopping-gata, og ti minutters gåtur til Gamla Stan. Det er ikke alltid så viktig hvor man drar, men for meg er det fint å dra til et helt nytt sted, hvor ingen vet hvem du er eller hva du skal. Også er det litt deilig å komme tilbake til Oslo igjen, hvor T-banesystemet er litt enklere å skjønne. :)

søndag 2. desember 2018

På helgetur til Rondane

Jeg er veldig rastløs for tiden. Så fort jeg ikke er på tur, får jeg skikkelig abstinenser etter dra på tur igjen. Jeg klarer på en måte ikke å slå meg til ro med det livet jeg har nå. Selvom det er en økonomisk trygghet med fast jobb og fast sted å bo, kjenner jeg veldig på at jeg gjerne skulle gjort noe helt annet, et helt annet sted enn i Oslo. Men enn så lenge må jeg bare godta det livet jeg lever nå, og heller ta dag for dag for å nå de drømmene jeg har. Men for å døyve denne rastløsheten, må jeg komme meg litt bort innimellom. Denne helgen ble det Rondane som sto for tur. Og det ga mersmak, så hit må jeg tilbake når snøen har forsvunnet. 


Jeg hadde fått ordnet meg fri på fredagen, så jeg hadde langhelg. Tok toget til Otta tidlig fredag morgen, og så taxi opp til høyfjellshotellet jeg hadde booket meg inn på. Så var det bare å få skiftet til varme turklær, og komme seg ut. Dama i resepsjonen anbefalte å gå til Ulafossene. Og det var perfekt for meg. Jeg ble så ivrig, og til tross for sur vind og sludd, var ikke det noen hinder for en fantastisk opplevelse. Den ene fossen var finere enn den andre, jo lenger opp jeg gikk.



Det ble en kort tur denne dagen, da jeg kom litt sent opp, og det ble fort mørkt. Men det var den veldig fin tur som ga meg mye, selvom den var kort. 

I går, lørdag, sto jeg opp tidlig, spiste frokost, og kom meg ut før klokken var ti. I dag var planen å gå opp et fjell som heter Kåsen. Startet med å gå samme veien som dagen før, langs elva og fossene. Så skulle jeg følge en sti som gikk mot Peer Gynt-hytta, men det var lettere sagt enn gjort, da det hadde lagt seg en del snø, og stien var vanskelig å se. Så jeg bare gikk, og fulgte magefølelsen. Og der var det plutselig et skilt som pekte i retning til Kåsen. Derfra ble det litt lettere å følge stien, da det var merket opp på trærne. 


Det var en veldig lett tur, litt tyngre på grunn av snøen, men ellers veldig lett. Og en fantastisk utsikt på toppen. 360 grader med utsikt, og fjell så langt øye kunne se. Eneste negative var at det blåste veldig, så det ble bare noen bilder, og nyte utsikten litt, før det ble å komme seg ned igjen.


Det hadde bare gått to timer fra jeg gikk fra hotellet, og kom ned fra fjellet, så jeg tenkte å gå litt mer. Planen nå var å gå til en foss som heter Brudesløret. 




Var mye fint å se på veien til fossen, men selve fossen var ikke så fin. Ikke nå på vinterstid hvert fall. Må si de fossene som lå ved hotellet var mye finere!


Så var det bare å returnere til hotellet. Hadde noe kilometer tilbake også, og det var greit å komme tilbake før det ble mørkt. Etter en lang dag i fjellet, var det deilig å avslutte dagen i boblebad, for så en god middag. 

I dag drar jeg tilbake til Oslo. Har bare vært inne på hotellet, da det har snødd og blåst en del, men er deilig det også. Så nå sitter jeg foran peisen, og skal lese litt i en bok. 

Tenker at nestegang jeg drar til Rondane, blir det noen dager på telttur. Gleder meg allerede.

torsdag 11. oktober 2018

Tilbakeblikk på (halve)Norge på langs



Det er kanskje på tide med et lite tilbakeblikk på Norge på langs. Eller halve Norge på langs. Jeg har allerede vært hjemme i en måned. Og det har tatt tid å fordøye denne turen.



Dagene går litt inn i hverandre når jeg tenker tilbake, så jeg er glad jeg skrev dag for dag på Facebooksiden min som du finner HER. Har nesten litt lyst til å grine når jeg ser tilbake, for jeg savner det skikkelig, selvom turen var psykisk krevende, så var det så utrolig mange, flotte naturopplevelser.




Norge på langs ble kanskje ikke helt som jeg hadde sett for meg. Jeg skal innrømme at jeg tok litt lett på det. Og jeg skjønte etterhvert hvorfor ikke alle gjør det.



Jeg starta hele turen med å bli syk. Men influensa og tette bihuler skulle ikke få sette en stopper for turen.



Det ble noen korte etapper de første dagene. Oppoverbakker og motvind gjorde meg demotivert, jeg var sliten og lei etter første dagen, og hadde egentlig bare lyst til å slenge sykkelen i grøfta og sette meg på første fly hjem.


Men så tenkte jeg at jeg skulle gi det en sjanse, og første mål ble å komme meg til Alta. Og etter fem dager kom jeg meg til Alta. Laaangt etter skjema, men jeg fant tidlig ut at det var viktigere for meg å nyte turen, og ta dag for dag, enn å komme meg til Lindesnes. Nyte de små øyeblikkene, som da jeg snudde hode for å se veien jeg hadde lagt bak meg, og en hel regnbue var bakgrunnsbildet mitt.




Noen dager senere kom jeg til Lyngseidet. Jeg forelsket meg litt i stedet, med varierende fjell, turkist vann og lett sykkelvei.




Senja var utrolig fin, og denne rasteplassen falt i smak.


Så kom det noen dager med hvile i Vesterålen. Mye vind og dårlig vær var god nok grunn til å la en sliten kropp hvile litt.



Vinden var så sterk at en kveld fikk teltet seg en luftetur, men jeg fikk heldigvis tak i det igjen, fløy litt drage med det, før det landa noen meter lenger bort, og jeg fikk hjelp av noen tyskere til å sette det ekstra godt fast. Jeg forlot ikke teltet igjen den natta...



Over på Lofoten var det enda verre vær, og etter noen turer hvor sidevinden prøvde å dytte meg ut i grøfta, og regn som piska meg i trynet, ble det ikke mange mil før jeg tok inn på et litt for dyrt hotell. Dagen etter ble det buss til Moskenes, hvor båten gikk over til Bodø.



Etter noen dager med mye dårlig vær, var det fristende å ta toget straka vegen heim. Men jeg var egentlig bare veldig trøtt, og hadde lyst til å sove videre. Men heldigvis sykla jeg videre.




Så var det Helgelandskysten som sto for tur. Dette hadde jeg gledet meg til. Og det var det god grunn til.




Nå kom også finværet igjen. Jeg fikk se Nordlyset tre netter på rad, fantastiske solnedganger og niser lekte seg i vannet foran teltplassen. Jeg kunne igrunn ikke bedt om en finere avslutning på turen.




Jeg ankom Brønnøysund på en fantastisk varm og deilig dag. Etter å ha fulgt med på værmeldinga, var det meldt drittvær den kommende uka, mye mer regn enn jeg allerede hadde sykla i, og enda kraftigere vind. Jeg hadde en uke igjen av "ferien", og kunne kommet meg litt lenger, men av erfaring visste jeg hvor hardt det ville bli å sykle i vind som nesten var i kategori for storm.

Så jeg bestilte meg lugar på Hurtigruten dagen etter. Det var litt vemodig, men jeg var ganske sikker på at jeg hadde tatt det riktige valget. Så får jeg fortsette del 2 av Norge på langs neste sommer fra Brønnøysund.



 Og hva sitter jeg igjen med etter å ha sykla 1202km? Jeg savner å sove på fantastiske steder i telt. Jeg savner friheten, følelsen og spenningen på at man ikke vet hvordan neste dag blir. Jeg savner følelsen av å ha slått opp teltet etter en lang dag, få på tørre klær, og krype ned i soveposen for å få igjen varmen. For selvom jeg har vært sliten og drittlei enkelte dager, så sitter jeg igjen med mange fine minner. Jeg er enda mer nysgjerrig på alle de fine steden Norge har å by på, og jeg er allerede rastløs etter å komme meg avgårde igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort dette som min livsstil. Jeg drømmer også om et lite hus oppe i nord, med utsikt over fjell og fjord. Eller en bil med seng og kokeaparat, så kan jeg kjøre rundt og oppleve steder. Krysser fingrene for at jeg snart vinner i Lotto.

torsdag 16. august 2018

Norge på langs, forventninger




Jeg begynner å bli litt bekymra. Ikke for selve turen, men for sykkelen. Har jeg pakka den godt nok inn? Vil den overleve flyturen? Vil jeg klare å sette den riktig sammen igjen? Har jeg fått med meg alt jeg trenger? Jeg er litt bekymra for lange oppoverbakker da. Jeg skulle kanskje ha trent litt mer før turen. Menmen.




Men så er det jo dumt å ta sorgene på forskudd...

Jeg gleder meg veldig til å se den fine naturen. Jeg gleder meg til nedoverbakkene, ro i sjela og å sove i telt (blir sikkert lei etter tre dager...) jeg gleder meg til mestringsfølelsen etter en lang, seig bakke. Og mestringsfølelsen om jeg klarer å fullføre det hele.


Det er ganske sykt. Det føles ikke lenge siden det var en hel evighet til startdato, og i morgen drar jeg! Troooor jeg skal pakke ut av bagen én siste gang. Er sikkert noe jeg kan la ligge igjen...

fredag 27. juli 2018

Vil noen kjøre meg til Nordkapp?





Jeg er en person som liker å gjøre ting litt spontant. Jeg syns det er litt spennende og gøy å ikke vite alt som skal skje på forhånd. Det som skjer, det skjer... Men selvfølgelig er noen ting bedre å vite på forhånd. Fredag 17.august drar jeg rett fra jobb, til Gardis, og tar flyet til Honningsvåg. Her har jeg bestilt hotell, siden jeg er fremme der litt på kvelden. Lørdag 18.august er planen å stå opp tidlig, få pakket sykkelen, og komme meg til Nordkapp i en fart. Problemet er bare det at fra Honningsvåg til Nordkapp er det litt over 3 mil, bussen (ifølge Google) går ikke før i 12-tiden, og jeg vil helst spare kroppen min (rompa) for de mila jeg kan. Derfor trenger jeg DIN hjelp. Kanskje du kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen (osv) i Honningsvåg-området. Kanskje den personen som kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner deg, har lite å finne på lørdag 18.august. Kanskje denne personen har sykkelstativ, eller stor nok bil til en sykkel + litt stæsj. Kanskje også denne personen har sykt lyst til å kjøre meg til Nordkapp. Skjønner du greia? For selv om DU ikke befinner deg i Honningsvåg denne lørdagen, så kan du likevel hjelpe meg litt ved å dele dette her, og plutselig er det en i Honningsvåg som leser dette og kan kjøre. Jeg skal gi internettet et forsøk hvert fall. Sharing is caring, ikke sant?! Og i verste fall, så får jeg sykle opp. Men da er jeg i såfall forberedt på det.

onsdag 18. juli 2018

Norge på langs, dagsetapper



Nå er det bare én måned igjen til jeg skal sykle Norge på langs. Og nå er dagsetappene ca. klare. Jeg har satt opp 23 sykkeldager, og har 6 dager til å hvile på, eventuelt ekstra dager til å sykle på. Noen dager orker jeg kanskje ikke hele dagsetappen, mens andre dager orker jeg kanskje litt mer. Muligens det blir endringer underveis, jeg har egentlig litt lyst til å sykle på Vestlandet, ved Geiranger og Stryn, men det får jeg evt ta når jeg nærmer meg, og ser hva jeg får tid til. Noen av etappene vil kanskje se lange ut, men det vil også være en del ferjer, så jeg får hvilt litt innimellom. På Senja og Lofoten vil jeg ha et par dager, men jeg tar det litt som det kommer. Om noen har tips til ting jeg burde få med meg underveis, så er det bare å tipse! Grugleder meg nå, men det kommer til å bli en utrolig opplevelse!





Sånn her ser dagsetappene ut foreløpig:

Dag 1: Nordkapp - Olderfjord (12,8 mil)

Dag 2: Olderfjord - Alta (10,8 mil)

Dag 3: Alta - Langfjordbotn (7,6 mil)

Dag 4: Langfjordbotn - Storslett (9,2 mil)

Dag 5: Storslett - Tromsø (13,7 mil)

Dag 6: Tromsø - Senja (13,2 mil)

Dag 7: Senja - Andøya (vet ikke hvor mange mil)

Dag 8: Andøya - Svolvær (18 mil)

Dag 9: Svolvær - Reine (12,2 mil)

Dag 10: Reine - Bodø (vet ikke hvor mange mil)

Dag 11: Bodø - Ågskardet (18 mil)

Dag 12: Ågskardet - Nesna (13,7 mil)

Dag 13: Nesna - Vega (8 mil)

Dag 14: Vega - Foldereid (12 mil)

Dag 15: Foldereid - Namsos (10 mil)

Dag 16: Namsos - Trondheim (20 mil)

Dag 17: Trondheim - Magalaupet (13 mil)

Dag 18: Magalaupet - Vågåmo (12 mil) (Herfra vurderer jeg Vestlandet...)

Dag 19: Vågåmo - Fagernes (13 mil)

Dag 20: Fagernes - Dagali (12 mil)

Dag 21: Dagali - Seljord (17,7 mil)

Dag 22: Seljord - Evje (16 mil)

Dag 23: Evje - Lindesnes (10,7 mil)

søndag 1. juli 2018

Ny sykkel, dårlig form og klikkpedaler



Nå er det bare syv uker igjen til jeg skal sykle Norge på langs. Syv uker føles egentig litt lenge, men det kommer til å gå fort! Så i dag tok jeg jomfruturen på sykkelen som skal føre meg fra Nordkapp til Lindesnes. Det var også første gang jeg syklet med sykkelsko og klikkpedaler (bortsett fra på spinningsykkel), så det var greit å komme i gang og øve litt på det. 


Det første som møter meg etter at jeg har satt meg på sykkelen, var en mann som hadde tryna på sykkelen sin i en nedoverbakke. Han hadde masse blod i ansiktet, og det så ikke bra ut. Ambulansen kom også. Så jeg ble litt skremt, og bremsa for harde livet i alle nedoverbakkene. Da jeg hadde en liten pause, og skulle sykle igjen, mista jeg balansen, og glemte at jeg hadde klikkpedaler, så jeg fikk ikke løs beinet, og gikk rett i bakken... HAHA! Heldigvis ingen som så meg. Litt skrubbsår må man regne med. 



Det ble en tur på 11km. Bra jeg er i gang med treninga, for det å tenke på at jeg skal sykle 10 mil (+/-) hver dag i en måned, gjør meg litt umotivert etter sykkelturen i dag. Men så må man jo starte et sted! Jeg har vært litt flink denne uka, og trent spinning 3 dager, og sykkelturen i dag. En ting som hvert fall er sikkert, er at det er mye bedre å sykle ute enn i spinningrommet. Mens jeg syklet opp alle oppoverbakkene i dag, tenkte jeg på fjella jeg skal sykle opp, som sikkert er enda verre. I en ganske bratt bakke, var det et eldre par som syklet ganske fort forbi meg, og jeg tenkte at jeg tydeligvis var veldig treg og dårlig form. Men så så jeg at de hadde el-sykkel...

Dagsetappene er planlagt, så kanskje det kommer et eget innlegg om det snart.

onsdag 25. april 2018

Ingen kan plukke alt, men alle kan plukke litt



Som mange vet, har jeg det siste året fått en veldig stor interesse for friluftsliv. Og etter at jeg har vært på tur, tar jeg ALLTID med meg søpla mi hjem, eller til nærmeste søppeldunke. Dessverre er det ikke alle som gjør det. Og vi vil vel alle ferdes i en ren og pen natur. Det vil hvert fall jeg. Og jeg kjenner at når jeg finner en teltplass, så forventer jeg at den er ryddet tom for søppel. Men det er dessverre ikke alltid sånn. Så da må man jo bare bite tenna sammen, og plukke opp da. I går da jeg gikk tur på stranda her i Sri Lanka, tok jeg med meg poser, så jeg kunne plukke opp søppel på veien. Det ble ikke lange gåturen, da jeg for hvert skritt jeg tok, lå det søppel. Stranda her er egentlig ganske fin, men når du først begynner å se og plukke, så er det så mye mer søppel, enn hva man først tror. Og det var fire ting som gjentok seg, nemlig sugerør, plastskjeer, kork og q-tips. 




Hotellet jeg bor på nå (At Ease Beach Hotel) er veldig miljøvennlig. De bruker blant annet metallsugerør og har vannflaske i metall på rommet som man kan fylle på vann gratis. Sånn burde det absolutt vært flere steder.




Jeg vet hvert fall at jeg skal gjøre enda flere små tiltak for å kunne ta så godt vare på planeten vår som jeg kan. Jeg er allerede veldig flink til å ta med sekk eller handlenett når jeg er på butikken, så jeg ikke trenger plastpose. Jeg spiser ganske lite kjøtt, og har alltid med meg vannflaske. Jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå plastsugerør, og heller gå i anskaffelse av et metallsugerør. For dere som ofte kjøper kaffe ute, ta med deres egen kopp! Plukk ALLTID opp søppelet etter deg, og eventuelt andre. En person kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, ikke sant?! 

Så neste gang du skal ut i naturen, ta med en ekstra pose, for du vet aldri hva folk har slengt fra seg. Og plukker ikke du det opp, hvem skal gjøre det da?... (Kanskje fugler og dyr...)

Er du ikke overbevisst ennå vil jeg anbefale å se Planet Plast på NRK (trykk her). Eller... Se den uansett.


Blogglisten hits