torsdag 11. oktober 2018

Tilbakeblikk på (halve)Norge på langs



Det er kanskje på tide med et lite tilbakeblikk på Norge på langs. Eller halve Norge på langs. Jeg har allerede vært hjemme i en måned. Og det har tatt tid å fordøye denne turen.



Dagene går litt inn i hverandre når jeg tenker tilbake, så jeg er glad jeg skrev dag for dag på Facebooksiden min som du finner HER. Har nesten litt lyst til å grine når jeg ser tilbake, for jeg savner det skikkelig, selvom turen var psykisk krevende, så var det så utrolig mange, flotte naturopplevelser.




Norge på langs ble kanskje ikke helt som jeg hadde sett for meg. Jeg skal innrømme at jeg tok litt lett på det. Og jeg skjønte etterhvert hvorfor ikke alle gjør det.



Jeg starta hele turen med å bli syk. Men influensa og tette bihuler skulle ikke få sette en stopper for turen.



Det ble noen korte etapper de første dagene. Oppoverbakker og motvind gjorde meg demotivert, jeg var sliten og lei etter første dagen, og hadde egentlig bare lyst til å slenge sykkelen i grøfta og sette meg på første fly hjem.


Men så tenkte jeg at jeg skulle gi det en sjanse, og første mål ble å komme meg til Alta. Og etter fem dager kom jeg meg til Alta. Laaangt etter skjema, men jeg fant tidlig ut at det var viktigere for meg å nyte turen, og ta dag for dag, enn å komme meg til Lindesnes. Nyte de små øyeblikkene, som da jeg snudde hode for å se veien jeg hadde lagt bak meg, og en hel regnbue var bakgrunnsbildet mitt.




Noen dager senere kom jeg til Lyngseidet. Jeg forelsket meg litt i stedet, med varierende fjell, turkist vann og lett sykkelvei.




Senja var utrolig fin, og denne rasteplassen falt i smak.


Så kom det noen dager med hvile i Vesterålen. Mye vind og dårlig vær var god nok grunn til å la en sliten kropp hvile litt.



Vinden var så sterk at en kveld fikk teltet seg en luftetur, men jeg fikk heldigvis tak i det igjen, fløy litt drage med det, før det landa noen meter lenger bort, og jeg fikk hjelp av noen tyskere til å sette det ekstra godt fast. Jeg forlot ikke teltet igjen den natta...



Over på Lofoten var det enda verre vær, og etter noen turer hvor sidevinden prøvde å dytte meg ut i grøfta, og regn som piska meg i trynet, ble det ikke mange mil før jeg tok inn på et litt for dyrt hotell. Dagen etter ble det buss til Moskenes, hvor båten gikk over til Bodø.



Etter noen dager med mye dårlig vær, var det fristende å ta toget straka vegen heim. Men jeg var egentlig bare veldig trøtt, og hadde lyst til å sove videre. Men heldigvis sykla jeg videre.




Så var det Helgelandskysten som sto for tur. Dette hadde jeg gledet meg til. Og det var det god grunn til.




Nå kom også finværet igjen. Jeg fikk se Nordlyset tre netter på rad, fantastiske solnedganger og niser lekte seg i vannet foran teltplassen. Jeg kunne igrunn ikke bedt om en finere avslutning på turen.




Jeg ankom Brønnøysund på en fantastisk varm og deilig dag. Etter å ha fulgt med på værmeldinga, var det meldt drittvær den kommende uka, mye mer regn enn jeg allerede hadde sykla i, og enda kraftigere vind. Jeg hadde en uke igjen av "ferien", og kunne kommet meg litt lenger, men av erfaring visste jeg hvor hardt det ville bli å sykle i vind som nesten var i kategori for storm.

Så jeg bestilte meg lugar på Hurtigruten dagen etter. Det var litt vemodig, men jeg var ganske sikker på at jeg hadde tatt det riktige valget. Så får jeg fortsette del 2 av Norge på langs neste sommer fra Brønnøysund.



 Og hva sitter jeg igjen med etter å ha sykla 1202km? Jeg savner å sove på fantastiske steder i telt. Jeg savner friheten, følelsen og spenningen på at man ikke vet hvordan neste dag blir. Jeg savner følelsen av å ha slått opp teltet etter en lang dag, få på tørre klær, og krype ned i soveposen for å få igjen varmen. For selvom jeg har vært sliten og drittlei enkelte dager, så sitter jeg igjen med mange fine minner. Jeg er enda mer nysgjerrig på alle de fine steden Norge har å by på, og jeg er allerede rastløs etter å komme meg avgårde igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort dette som min livsstil. Jeg drømmer også om et lite hus oppe i nord, med utsikt over fjell og fjord. Eller en bil med seng og kokeaparat, så kan jeg kjøre rundt og oppleve steder. Krysser fingrene for at jeg snart vinner i Lotto.

torsdag 16. august 2018

Norge på langs, forventninger




Jeg begynner å bli litt bekymra. Ikke for selve turen, men for sykkelen. Har jeg pakka den godt nok inn? Vil den overleve flyturen? Vil jeg klare å sette den riktig sammen igjen? Har jeg fått med meg alt jeg trenger? Jeg er litt bekymra for lange oppoverbakker da. Jeg skulle kanskje ha trent litt mer før turen. Menmen.




Men så er det jo dumt å ta sorgene på forskudd...

Jeg gleder meg veldig til å se den fine naturen. Jeg gleder meg til nedoverbakkene, ro i sjela og å sove i telt (blir sikkert lei etter tre dager...) jeg gleder meg til mestringsfølelsen etter en lang, seig bakke. Og mestringsfølelsen om jeg klarer å fullføre det hele.


Det er ganske sykt. Det føles ikke lenge siden det var en hel evighet til startdato, og i morgen drar jeg! Troooor jeg skal pakke ut av bagen én siste gang. Er sikkert noe jeg kan la ligge igjen...

fredag 27. juli 2018

Vil noen kjøre meg til Nordkapp?





Jeg er en person som liker å gjøre ting litt spontant. Jeg syns det er litt spennende og gøy å ikke vite alt som skal skje på forhånd. Det som skjer, det skjer... Men selvfølgelig er noen ting bedre å vite på forhånd. Fredag 17.august drar jeg rett fra jobb, til Gardis, og tar flyet til Honningsvåg. Her har jeg bestilt hotell, siden jeg er fremme der litt på kvelden. Lørdag 18.august er planen å stå opp tidlig, få pakket sykkelen, og komme meg til Nordkapp i en fart. Problemet er bare det at fra Honningsvåg til Nordkapp er det litt over 3 mil, bussen (ifølge Google) går ikke før i 12-tiden, og jeg vil helst spare kroppen min (rompa) for de mila jeg kan. Derfor trenger jeg DIN hjelp. Kanskje du kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen (osv) i Honningsvåg-området. Kanskje den personen som kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner deg, har lite å finne på lørdag 18.august. Kanskje denne personen har sykkelstativ, eller stor nok bil til en sykkel + litt stæsj. Kanskje også denne personen har sykt lyst til å kjøre meg til Nordkapp. Skjønner du greia? For selv om DU ikke befinner deg i Honningsvåg denne lørdagen, så kan du likevel hjelpe meg litt ved å dele dette her, og plutselig er det en i Honningsvåg som leser dette og kan kjøre. Jeg skal gi internettet et forsøk hvert fall. Sharing is caring, ikke sant?! Og i verste fall, så får jeg sykle opp. Men da er jeg i såfall forberedt på det.

onsdag 18. juli 2018

Norge på langs, dagsetapper



Nå er det bare én måned igjen til jeg skal sykle Norge på langs. Og nå er dagsetappene ca. klare. Jeg har satt opp 23 sykkeldager, og har 6 dager til å hvile på, eventuelt ekstra dager til å sykle på. Noen dager orker jeg kanskje ikke hele dagsetappen, mens andre dager orker jeg kanskje litt mer. Muligens det blir endringer underveis, jeg har egentlig litt lyst til å sykle på Vestlandet, ved Geiranger og Stryn, men det får jeg evt ta når jeg nærmer meg, og ser hva jeg får tid til. Noen av etappene vil kanskje se lange ut, men det vil også være en del ferjer, så jeg får hvilt litt innimellom. På Senja og Lofoten vil jeg ha et par dager, men jeg tar det litt som det kommer. Om noen har tips til ting jeg burde få med meg underveis, så er det bare å tipse! Grugleder meg nå, men det kommer til å bli en utrolig opplevelse!





Sånn her ser dagsetappene ut foreløpig:

Dag 1: Nordkapp - Olderfjord (12,8 mil)

Dag 2: Olderfjord - Alta (10,8 mil)

Dag 3: Alta - Langfjordbotn (7,6 mil)

Dag 4: Langfjordbotn - Storslett (9,2 mil)

Dag 5: Storslett - Tromsø (13,7 mil)

Dag 6: Tromsø - Senja (13,2 mil)

Dag 7: Senja - Andøya (vet ikke hvor mange mil)

Dag 8: Andøya - Svolvær (18 mil)

Dag 9: Svolvær - Reine (12,2 mil)

Dag 10: Reine - Bodø (vet ikke hvor mange mil)

Dag 11: Bodø - Ågskardet (18 mil)

Dag 12: Ågskardet - Nesna (13,7 mil)

Dag 13: Nesna - Vega (8 mil)

Dag 14: Vega - Foldereid (12 mil)

Dag 15: Foldereid - Namsos (10 mil)

Dag 16: Namsos - Trondheim (20 mil)

Dag 17: Trondheim - Magalaupet (13 mil)

Dag 18: Magalaupet - Vågåmo (12 mil) (Herfra vurderer jeg Vestlandet...)

Dag 19: Vågåmo - Fagernes (13 mil)

Dag 20: Fagernes - Dagali (12 mil)

Dag 21: Dagali - Seljord (17,7 mil)

Dag 22: Seljord - Evje (16 mil)

Dag 23: Evje - Lindesnes (10,7 mil)

søndag 1. juli 2018

Ny sykkel, dårlig form og klikkpedaler



Nå er det bare syv uker igjen til jeg skal sykle Norge på langs. Syv uker føles egentig litt lenge, men det kommer til å gå fort! Så i dag tok jeg jomfruturen på sykkelen som skal føre meg fra Nordkapp til Lindesnes. Det var også første gang jeg syklet med sykkelsko og klikkpedaler (bortsett fra på spinningsykkel), så det var greit å komme i gang og øve litt på det. 


Det første som møter meg etter at jeg har satt meg på sykkelen, var en mann som hadde tryna på sykkelen sin i en nedoverbakke. Han hadde masse blod i ansiktet, og det så ikke bra ut. Ambulansen kom også. Så jeg ble litt skremt, og bremsa for harde livet i alle nedoverbakkene. Da jeg hadde en liten pause, og skulle sykle igjen, mista jeg balansen, og glemte at jeg hadde klikkpedaler, så jeg fikk ikke løs beinet, og gikk rett i bakken... HAHA! Heldigvis ingen som så meg. Litt skrubbsår må man regne med. 



Det ble en tur på 11km. Bra jeg er i gang med treninga, for det å tenke på at jeg skal sykle 10 mil (+/-) hver dag i en måned, gjør meg litt umotivert etter sykkelturen i dag. Men så må man jo starte et sted! Jeg har vært litt flink denne uka, og trent spinning 3 dager, og sykkelturen i dag. En ting som hvert fall er sikkert, er at det er mye bedre å sykle ute enn i spinningrommet. Mens jeg syklet opp alle oppoverbakkene i dag, tenkte jeg på fjella jeg skal sykle opp, som sikkert er enda verre. I en ganske bratt bakke, var det et eldre par som syklet ganske fort forbi meg, og jeg tenkte at jeg tydeligvis var veldig treg og dårlig form. Men så så jeg at de hadde el-sykkel...

Dagsetappene er planlagt, så kanskje det kommer et eget innlegg om det snart.

onsdag 25. april 2018

Ingen kan plukke alt, men alle kan plukke litt



Som mange vet, har jeg det siste året fått en veldig stor interesse for friluftsliv. Og etter at jeg har vært på tur, tar jeg ALLTID med meg søpla mi hjem, eller til nærmeste søppeldunke. Dessverre er det ikke alle som gjør det. Og vi vil vel alle ferdes i en ren og pen natur. Det vil hvert fall jeg. Og jeg kjenner at når jeg finner en teltplass, så forventer jeg at den er ryddet tom for søppel. Men det er dessverre ikke alltid sånn. Så da må man jo bare bite tenna sammen, og plukke opp da. I går da jeg gikk tur på stranda her i Sri Lanka, tok jeg med meg poser, så jeg kunne plukke opp søppel på veien. Det ble ikke lange gåturen, da jeg for hvert skritt jeg tok, lå det søppel. Stranda her er egentlig ganske fin, men når du først begynner å se og plukke, så er det så mye mer søppel, enn hva man først tror. Og det var fire ting som gjentok seg, nemlig sugerør, plastskjeer, kork og q-tips. 




Hotellet jeg bor på nå (At Ease Beach Hotel) er veldig miljøvennlig. De bruker blant annet metallsugerør og har vannflaske i metall på rommet som man kan fylle på vann gratis. Sånn burde det absolutt vært flere steder.




Jeg vet hvert fall at jeg skal gjøre enda flere små tiltak for å kunne ta så godt vare på planeten vår som jeg kan. Jeg er allerede veldig flink til å ta med sekk eller handlenett når jeg er på butikken, så jeg ikke trenger plastpose. Jeg spiser ganske lite kjøtt, og har alltid med meg vannflaske. Jeg skal prøve så godt jeg kan å unngå plastsugerør, og heller gå i anskaffelse av et metallsugerør. For dere som ofte kjøper kaffe ute, ta med deres egen kopp! Plukk ALLTID opp søppelet etter deg, og eventuelt andre. En person kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt, ikke sant?! 

Så neste gang du skal ut i naturen, ta med en ekstra pose, for du vet aldri hva folk har slengt fra seg. Og plukker ikke du det opp, hvem skal gjøre det da?... (Kanskje fugler og dyr...)

Er du ikke overbevisst ennå vil jeg anbefale å se Planet Plast på NRK (trykk her). Eller... Se den uansett.


Blogglisten hits

søndag 22. april 2018

Jeg skal være helt ærlig




Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette. Eller... Skrive dette. Men nå som det først har slått meg, så skal jeg si det som jeg tenker. Nemlig at jeg savner litt hjem til Norge. HAHA. Jeg har vært en uke på tur, og det er ikke det at jeg ikke koser meg, for det gjør jeg absolutt. Og været har så og si vært fint hele oppholdet, selvom YR.no har meldt noe helt annet. Men jeg bare kjenner at jeg setter så utrolig pris på det livet og det landet jeg har hjemme. Jeg har jo reist mye i land som ligner på Sri Lanka tidligere, men denne gangen så kjenner jeg at jeg kanskje har fått litt nok av det. Det er en helt annen kultur, de kjører helt crazy, det er mange løshunder, og det skjærer så sykt dypt inn bak i hjerterota når de ser på meg med triste øyne, og jeg har så lyst til å hjelpe alle sammen.

Også kjenner jeg at jeg savner den norske naturen. Jeg gleder meg til å dra på telttur igjen, særlig når jeg har sett på Snap og Instagram at våren har kommet for fullt hjemme! Jeg kjenner at hjertet mitt brenner litt mer for norsk friluftsliv enn å samle på land nå. (Sri Lanka er mitt 20. land forresten.)


Og til dere som sitter hjemme og er grønn av misunnelse,  og tenker at nå må jeg skjerpe meg, så hadde jeg ikke sett den komme selv. Det kom litt brått på. Men! Selvfølgelig skal jeg nyte den siste uka jeg har her, for etter en uke hjemme, så lengter jeg sikkert tilbake hit igjen.

lørdag 21. april 2018

Sola går også ned i paradis


Nå har jeg allerede hatt 6 deilige dager her på Sri Lanka. Er det noe jeg virkelig setter pris på, så er det solnedganger. Uansett hvor man er i verden, er de helt fantastiske og unike. Her kommer noen solnedganger fra Sri Lanka. Eller noen.. Jeg har tatt over 500 bilder av bare solnedganger... hehe


Da jeg så fra hotellrommet at sola var på vei ned på denne solnedgangen, grabba jeg til meg kamera, og sprang ut. Hadde heldigvis kort vei ned til stranda.


Det var ganske kult, for som dere ser på bildet under, til venstre, så var det mørke skyer og regnet pøsa ned, mens på den andre siden sto himmelen i brann.





Sola var så stor og rund, og det går så utrolig fort før den forsvinner ned bak havet.






Vakkert, ikke sant? Jeg har allerede byttet hotell en gang, og i dag er siste dagen på det hotellet jeg er på nå. I morgen skal jeg tilbake til det første hotellet jeg bodde på, og jeg likte det hotellet veldig godt, så det blir bra! Nå er planen å komme meg på en fin strand som jeg var på i går også. Ha en fin dag! :)

søndag 15. april 2018

Sri Lanka!


Da var det endelig på tide å reise litt igjen. Flyturene gikk bra, med lite turbulens, og et sykt lysshow under oss med lyn. Det var helt sykt. Lar det dårlige bilde beskrive litt. Det blinka i ett sett, og jeg var litt redd for at vi skulle lande mellom uværet, men vi flydde heldigvis forbi.


På den siste flyturen var det veldig tomt, så jeg fikk en treseter for meg selv. Det var digg. Og maten! Flymat pleier ikke å være så mye å skryte av, men de serverte Sri Lankamat, en currygreie, og den var sykt god. Kan hende det smakte litt ekstra godt siden jeg var veldig sulten, men da kjente jeg at jeg gleda meg til å prøve Sri Lankiske retter når jeg kommer frem.


Etter en to timers taxitur, hvor taxisjåføren kjørte som en villmann (det er visst sånn de kjører her), en nesten krasj hvor jeg hylte til, og firehundrekroner fattigere (400kr for to timer i taxi er ikke så ille...), var jeg endelig fremme på hotellet. Sovnet ganske kjapt, etter som det har vært lite søvn det siste døgnet, og sov store deler av dagen. Så var greit å komme seg litt ut og titte litt.


Veldig fint, og veldig lite folk! 


Etter et par timer med rusling langs stranden, var det på tide å innta dagens første (og siste) måltid. 100kr for mat og drikke er jo greit!


Nå blir det tidlig kvelden på meg, så jeg får mer ut av dagen i morgen, og også kanskje på tide å få litt brunfarge... :)

onsdag 21. mars 2018

Årets første telttur.


Det har ikke gått et helt år en gang, siden jeg ble bitt av friluftsbasillen. Og jeg har allerede skaffet meg telt nummer 2. Rett og slett fordi jeg ønsket meg et telt med mer høyde, og to utganger i. Og siden jeg snart har bursdag, tenkte jeg det var en fin unnskyldning til å kjøpe meg et nytt telt...

Så pakket jeg sekken og spente på meg skia. Det var for øvrig mye lettere å gå på ski med en blytung sekk, enn til fots. Jeg var litt spent på hvordan det ville bli, men det gikk som en lek.

Jeg satte kursen mot Øyungen, der jeg teltet den aller første gangen alene, og som har blitt mitt favorittsted. 




Da sekken var pakket ut, og teltet slått opp, var det bare å få fyr i bålet, og få maten på. Fint, lite utekjøkken. Jeg gjorde det enkelt og lagde polarbrød-pizza. Smakte himmelsk!


Etter noen timer foran bålet, var det på tide å krype inn i teltet og ned i soveposen.



Det ble en kald natt i teltet, men jeg sovnet ganske godt etterhvert. 




Jeg gleder meg til snøen blir borte. Det er fint med snø, men det er helt klart enklere å telte når bakken er bar.




Jeg har laget meg et lite mål i år. I år skal jeg ha 50 netter ute i det fri. 49 to go.