torsdag 17. august 2017

Lofoten, Henningsvær


Å våkne til regn og vind, er ikke så veldig gøy, men jeg skal ikke klage, for jeg har jo vært heldig med været hele veien til nå! Så var det bare å pakke sekken, inne i teltet, noe som er mye vanskeligere enn å gjøre det ute.
Da sekken var pakka, startet jeg å gå oppover til hovedveien. Det skulle ta ca. en time. Etter en halvtime, stoppet det en bil med svenske surfere, og lurte på om jeg ville sitte på, og selvfølgelig ville jeg det. Planen i dag var å dra til Henningsvær, og jeg satt på med de til veien ned til Henningsvær. Jeg tok opp et eple, og startet å haike, og da stoppet faktisk den første bilen. Tror regnvær er en fordel, for da syns folk litt ekstra synd på deg. De som plukka meg opp var veldig hyggelige, og ga meg tips om at jeg burde gå opp på en fjelltopp som heter Festvågtind, også lurte jeg på om de visste om en kafé jeg kunne få lada mobilen osv. Så de satte meg av på en kafé som heter Kafé Lysstøperiet.


Det er faktisk foreldrene til Sondre Justad som driver det, fikk jeg vite. Siden dette var på en søndag, og det var dårlig vær, var det en del folk som hadde tatt turen dit, så jeg ble plassert på et bord med to andre damer. De var veldig hyggelige og da jeg sa jeg hadde haika til Lofoten, sa begge at de hadde lest om meg i KK, og at de syns det hadde vært noe kjent med meg. Haha! Hun ene ville ta bilde av meg også. Kjendishaiker!



Da jeg fikk litt strøm på telefonen, fant jeg et hotell i nærheten, og sjekket inn på Henningsvær bryggehotell.
Fysøren det var deilig med en varm dusj! Og få hengt opp teltet og tørket det. Etter å ha liggi litt på senga og oppdatert meg på sosiale medier, gikk jeg ut en tur.




Henningsvær er et veldig koselig, lite sted. Var deilig å bare rusle rundt. Noe helt annet enn Oslo! Hehe.




Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!


Etter rusleturen var det deilig å legge seg i hotellsenga, se på søndagsfilmen på tv, og spise masse godis.

Kjenner jeg lengter skikkelig tilbake til turen når jeg ser tilbake på bildene...

onsdag 16. august 2017

Lofoten, Kallestranda.


Det er ingenting som er bedre, enn å våkne i et kokende varmt telt, og vite at du har sjøen rett utenfor, så det bare er å hoppe i havet for å kjøle seg ned. Tok med meg shampoo og balsam så jeg fikk vaska håret. Det føltes veldig deilig, selvom det var saltvann jeg vaska meg i. Og håret lukta himmelsk!


Da morgenbadet var tatt, gikk jeg en liten runde og plukka masse blåbær, før primusen ble tent, og pannekakene stekt. Smakte utrolig godt med nyplukka blåbær.





Resten av dagen brukte jeg egentlig bare til å bade og sole meg. Hadde veldig lite strøm på telefonen, så var veldig offline, og det var veldig deilig. Syns det var så fint her at jeg bestemte meg for å bli en natt til.

Perfekt dag! Lar bildene snakke for seg selv.



Det var ved de husene til venstre jeg kom til dagen før, før jeg gikk over sanden.



På bildene over er det lavvann, og høyvann på det under...


Fornøyd!



Etter en lang dag i sola, skulle det bli deilig å legge seg tidlig. Lettere sagt enn gjort, når det er så lyst ute. Men så er jeg løsningsorientert da. :)


tirsdag 15. august 2017

Haiketur, dag 5.


Ingen ting er bedre enn å våkne opp til sol, fin utsikt fra hengekøya og 50 myggstikk. I panna. Ok, kanskje ikke 50, men mange. Pluss en på leppa. Men samme det, for i dag SKULLE jeg komme meg til Lofoten!

Botox eller myggstikk? Same same...

Tenk å våkne opp til det her da!



Lå mange kråkeboller her.

Sekken ble pakka, og jeg kom meg opp på veien igjen. Og første bilen jeg prøvde å haike med, stoppa. Jeg kom meg til Hamarøy, som var ca. halvveis til Skutvik, der ferga skulle gå fra. En mann gikk forbi, og sa jeg hadde god tid før ferga gikk. Hadde ikke tenkt på å sjekke det før nå. Neste ferge gikk 18:30, og klokka var rundt 12 nå, så ja. Jeg hadde god tid!

Så da tok jeg meg tid til å gå innom butikken, og da jeg var tilbake for å haike, tok det ikke lang tid før en eldre mann stoppa. Han var så snill og kjørte meg hele veien til kaia, selv om han ikke skulle så langt. Så da jeg kom til kaia, var det "bare" fem timer til båten skulle gå. Haha. Men været var helt fantastisk, tror det var nærmere 30 grader, så det gjorde ingen ting å sitte ute og vente.

Var ganske fint her som jeg måtte vente på båten!

Lite utdrag fra Snapstoryen min... haha!


Båten fra Skutvik til Svolvær tok nesten to timer, og det var en veldig fin tur. Ca. 20:30 satte jeg mine føtter på Svolvær. Herregud for en følelse!





Det første jeg gjorde var å gå på butikken for å kjøpe Pepsi max og Candy King smågodt, for dette måtte jo feires! Jeg hadde også funnet ut av hvilken vei jeg ville prøve å komme meg i Lofoten, og fant et bra sted å haike. Igjen trengte jeg ikke å stå så veldig lenge, før ei veldig hyggelig jente stoppa. Hun var heldigvis fra Lofoten, og visste om en fin plass jeg kunne slå opp teltet. Så hun kjørte meg til den stranden, selv om hun ikke skulle dit. Stedet het Kallestranda/Paradisbukta, og jeg ble først litt skuffet over stedet, for det var veldig mange mennesker der, som telta og campa. Ikke søren om jeg skulle sette opp teltet mitt midt oppi klynga.
Så da var det bare å ta beina fatt og finne et sted for meg selv. I enden av den veien jeg gikk, var det noen hus, og stengt gjerde, så jeg tenkte at det ikke var lov å gå videre der. Jeg slapp heldigvis å gå hele veien tilbake, for det var lav-vann, så jeg kunne bare gå over sanda til det andre stedet jeg hadde pekt ut. Så gikk jeg ut på en Odde, og der var den perfekte teltplassen. Med fjella som bakgrunn, turkist vann og den fine utsikten. Her lå jeg helt alene, fordi jeg gadd å gå litt lenger enn til strandkanten.

FØR: 



 ETTER:


Fikk satt opp teltet og tok meg en rask dukkert. Vannet var faktisk ikke så kaldt heller. Da jeg kom opp til teltet igjen, kom det to gutter, som jeg tror ble veldig skuffa da de så at det allerede lå noen her. Så lagde jeg mat, nøt utsikten, og var veldig fornøyd med meg selv. Sovna fort når jeg la meg. Godt fornøyd med å endelig komme i mål!


Dagens etappe ble: Ulvsvåg - Hamarøy - Sutvik = 20km.
Båt: Skutvik - Svolvær = 48km.
2 menn.

(Om du vil se filmsnutter fra turen, kan du gå inn på Facebooksiden min ved å klikke HER.)

søndag 13. august 2017

Haiketur, dag 4.


Etter noen timer med god søvn, var det på tide at Regine kjørte meg til fergekaia. Det var litt trist å si hadet, og ikke minst å forlate Vega, men tro meg, jeg kommer tilbake! Nå skulle jeg ta ferge fra Vega og over til et sted som heter Tjøtta. Båtturen tok ca. en time, og da jeg kom til Tjøtta, var jeg en av de siste som gikk av båten, så jeg fikk ikke prøvd å haike med noen av bilene som var med Ferga. Og da jeg fant et buss-stopp, fant jeg ut at dette var et bitte lite sted. Så her hadde jeg HVERT FALL ikke troa. Og det var lenge til neste båt skulle komme med flere turister. Men så stoppa bil nummer tre. Der satt Ove, som hadde passa hund i helgen, og leverte den tilbake til eierene, som var på den båten jeg var på. Han skulle til Sandnessjøen, så da satt jeg på med ham. Han virka som en veldig "tøff" type, men da han skulle slippe meg av, spurte han om han kunne få ta en selfie med meg! Haha! Men mobilen hans klikka, så det ble ikke noe av.


I Sandnessjøen sto jeg heller ikke lenge, før en eldre mann, Osvald tror jeg han het, plukka meg opp. Han skulle ikke lange veien, men virka som han syns det var hyggelig med selskap i bilen. Han slapp meg av på et sted som het Leland, og det buss-stoppet jeg ble sluppet av på, var på motsatt side av veien, enn hva jeg skulle, så jeg begynte å gå for å finne meg en bra plass å stå. Langt i det fjerne så jeg en parkeringsplass, så jeg satte kursen dit. Det visste seg å være en KIRKEGÅRD. Jaja. Følte meg veldig utilpass der. Biler blinka inn, og jeg hadde håp om at det var for meg, og ikke kirkegården. Men dessverre. Så jeg mista litt håpet tilslutt der. Klarte til og med å haike på en politibil, men de bare smilte og vinka. Men så kom Hilde. Hun hadde kjørt noen hun hadde hatt besøk av, til flyplassen i Sandnessjøen, og kjørt forbi meg da jeg gikk langs veien. Igjen var det tilfeldigheter, for hun kunne egentlig ha kjørt de hun hadde hatt besøk av, til Mosjøen flyplass, for det var nærmere for henne, men det visste ikke de hun hadde hatt besøk av, så de hadde bestilt fly fra Sandnessjøen. FLAKS for meg.


























Hilde slapp meg av ved E6, ved et sted som het Luktvatnet. Klokka var rundt 3 da jeg kom meg hit, og jeg kunne se et vann, så jeg tenkte at da var natten hvert fall redda, om jeg ikke skulle komme meg videre i dag. Men ikke lenge etter de tankene, kom Tone. Hun sa jeg kunne sitte på til Mo i Rana. Hun hadde allerede kjørt forbi en annen haiker, men ikke stoppa for den personen, og fått dårlig samvittighet, så da hun så meg, stoppa ho. Hun skulle faktisk til Lofoten, men sa at hun likte best å være alene. Men jeg var jo glad jeg kom meg litt lenger. Tone var hvert fall ei kul dame!

Hun satte meg av ved Coop Obs i Mo i Rana, og der har jeg vært før, så jeg vet at det er en do osv der. Så jeg satte meg et mål om at jeg skulle stå og haike frem til 17:00, og stoppa ingen før det, så skulle jeg gå inn der og spise litt og få gått på do. Men så stoppa Joakim, som hadde kjøpt bryllupsgave til foreldrene, men det han hadde kjøpt, funka ikke, så han måtte tilbake til Storforshei, som ligger rett før Saltfjellet, for å bytte det. FLAKS igjen for meg! Haha!


I Storforshei sto jeg ikke veldig lenge, før Tone, hun dama som skulle til Lofoten, stoppa. Hun lurte på om jeg var helt sikker på at jeg ikke ville sitte på, men jeg ville ikke være påtrengende, så jeg sa det gikk bra. Og det gjorde det, for ikke lenge etter stoppet en gutt og ei jente. De skulle til Hamarøy, som ligger bare noen timer fra Lofoten. HÆ? HÆ?! Skulle jeg virkelig komme så nærme Lofoten på dag 4?! Ohyeah! Henrik og Margrete er søskenbarn, og var på vei til en begravelse. De var veldig koselige, og det var god stemning i bilen. Det her var jo faktisk også første gangen jeg ble plukket opp med flere enn én person i bilen. Så det var litt deilig å bare sitte i baksetet og slappe av, og ikke måtte sitte og prate hele tiden.

Etter nesten 300km, ble jeg sluppet av i Ulvsvåg. Planen var å haike meg videre mot Narvik, men herfra kunne jeg se Lofotveggen, og når man kan se målet sitt, så kan jeg si det sånn at da frister det å ta korteste veien. Så da fant jeg ut at jeg skulle finne et sted å sove her, og komme meg til Lofoten dagen etter!

Fjellkjeden helt bakerst er Lofotveggen!

Jeg fant en plass ved havet, hang opp hengekøya, og fikk lagt meg. Men så kom myggen. Jeg fikk på et tidspunkt lyst til å bare løpe fra alt, for det var SÅ mye mygg. Tok på meg lue og vanter for å beskytte meg litt, og til slutt måtte jeg legge meg under soveposen. Var jo veldig lyst ute også, så da fikk jeg tilslutt sove.

Grei utsikt fra hengekøya, når man kan se bort på målet sitt!

Denne dagen ble det faktisk dobbel rekord! Jeg satt på med 6 forskjellige biler, og jeg la 473km bak meg!

Dagens etappe ble: Båt: Vega -  Tjøtta = 23km 
Tjøtta -  Sandnessjøen - Leland - Luktvatnet - Mo i Rana - Storforshei - Ulvsvåg = 473 km.
4 menn og 2 damer.

(Om du vil se filmsnutter fra turen, kan du gå inn på Facebooksiden min ved å klikke HER.)

torsdag 10. august 2017

Haiketur, dag 3.


Hvem skulle tru, at jeg skulle sove i over 8 timer på en benk. Det var lenge siden sist gang jeg hadde sovet så lenge, faktisk. Og så godt. Hadde planer om å komme meg avgårde før tolv, men så ble jeg intervjuet av KK, les saken her, og så gikk klokka gitt!

HAHA!

Jeg fikk haik ganske fort, fra Sparbu og inn til Steinkjer sentrum. Glemte skiltet mitt i bilen, og følte meg veldig naken uten det. Følte også at jeg sto veldig dårlig plassert der jeg haika nå, rett ved en rundkjøring, og hadde en dårlig følelse. Men så stoppa Albin. Med han satt jeg på til Grung. Her fikk jeg gått på butikken, og spist litt.

Så var det bare å stille seg i veikanten igjen. Her var det lite biler som kjørte forbi, særlig den veien jeg skulle. Så etter en halvtimestid, ble jeg litt ukonsentrert, tok ut fletta, og mens jeg sto og fikla med håret, stoppet det en bil. I den satt Regine, som skulle til Vega, ei øy utenfor Brønnøysund. Så da var det bare å bli med da! Og fyfader å flaks jeg hadde! Regine hadde jobbet på Vega da hun var ung, og alltid drømt om å dra tilbake. Denne dagen dro hun litt spontant, og der sto jeg i veikanten. Hva er sjansen for det liksom!



Og Vega dere. Jeg følte nesten at jeg hadde kommet til Lofoten allerede. Og den solnedgangen vi fikk da vi kom frem, FYSØREN. Det var helt magisk å sitte der og se sola smelte i vannet. Jeg lar bildene tale for seg selv.








Jeg var så heldig at jeg fikk "henge" med Regine frem til dagen etter. Planen var at vi skulle sove under åpen himmel, for Yr meldte at det skulle være opphold. Men mens vi satt og nøt solnedgangen, kom de svarteste av de svarte skyene smygene bak oss, og DET tordenværet kom. Jeg hadde hvert fall flaks at jeg var med noen med bil, da regnet begynte å hølje ned. Rundt klokken ett på natta hadde Regine klart å fikse tak over hodet til oss, hos ei dame som var så gjestfri. Vi fikk hver vår dobbeltseng, og var veldig fornøyd med det!

Dagens etappe ble: Sparbu - Steinkjer - Grung - Vega = 305 km.
2 menn og 1 dame.

(Om du vil se filmsnutter fra turen, kan du gå inn på Facebooksiden min ved å klikke HER.)