lørdag 21. april 2018

Sola går også ned i paradis


Nå har jeg allerede hatt 6 deilige dager her på Sri Lanka. Er det noe jeg virkelig setter pris på, så er det solnedganger. Uansett hvor man er i verden, er de helt fantastiske og unike. Her kommer noen solnedganger fra Sri Lanka. Eller noen.. Jeg har tatt over 500 bilder av bare solnedganger... hehe


Da jeg så fra hotellrommet at sola var på vei ned på denne solnedgangen, grabba jeg til meg kamera, og sprang ut. Hadde heldigvis kort vei ned til stranda.


Det var ganske kult, for som dere ser på bildet under, til venstre, så var det mørke skyer og regnet pøsa ned, mens på den andre siden sto himmelen i brann.





Sola var så stor og rund, og det går så utrolig fort før den forsvinner ned bak havet.






Vakkert, ikke sant? Jeg har allerede byttet hotell en gang, og i dag er siste dagen på det hotellet jeg er på nå. I morgen skal jeg tilbake til det første hotellet jeg bodde på, og jeg likte det hotellet veldig godt, så det blir bra! Nå er planen å komme meg på en fin strand som jeg var på i går også. Ha en fin dag! :)

søndag 15. april 2018

Sri Lanka!


Da var det endelig på tide å reise litt igjen. Flyturene gikk bra, med lite turbulens, og et sykt lysshow under oss med lyn. Det var helt sykt. Lar det dårlige bilde beskrive litt. Det blinka i ett sett, og jeg var litt redd for at vi skulle lande mellom uværet, men vi flydde heldigvis forbi.


På den siste flyturen var det veldig tomt, så jeg fikk en treseter for meg selv. Det var digg. Og maten! Flymat pleier ikke å være så mye å skryte av, men de serverte Sri Lankamat, en currygreie, og den var sykt god. Kan hende det smakte litt ekstra godt siden jeg var veldig sulten, men da kjente jeg at jeg gleda meg til å prøve Sri Lankiske retter når jeg kommer frem.


Etter en to timers taxitur, hvor taxisjåføren kjørte som en villmann (det er visst sånn de kjører her), en nesten krasj hvor jeg hylte til, og firehundrekroner fattigere (400kr for to timer i taxi er ikke så ille...), var jeg endelig fremme på hotellet. Sovnet ganske kjapt, etter som det har vært lite søvn det siste døgnet, og sov store deler av dagen. Så var greit å komme seg litt ut og titte litt.


Veldig fint, og veldig lite folk! 


Etter et par timer med rusling langs stranden, var det på tide å innta dagens første (og siste) måltid. 100kr for mat og drikke er jo greit!


Nå blir det tidlig kvelden på meg, så jeg får mer ut av dagen i morgen, og også kanskje på tide å få litt brunfarge... :)

onsdag 21. mars 2018

Årets første telttur.


Det har ikke gått et helt år en gang, siden jeg ble bitt av friluftsbasillen. Og jeg har allerede skaffet meg telt nummer 2. Rett og slett fordi jeg ønsket meg et telt med mer høyde, og to utganger i. Og siden jeg snart har bursdag, tenkte jeg det var en fin unnskyldning til å kjøpe meg et nytt telt...

Så pakket jeg sekken og spente på meg skia. Det var for øvrig mye lettere å gå på ski med en blytung sekk, enn til fots. Jeg var litt spent på hvordan det ville bli, men det gikk som en lek.

Jeg satte kursen mot Øyungen, der jeg teltet den aller første gangen alene, og som har blitt mitt favorittsted. 




Da sekken var pakket ut, og teltet slått opp, var det bare å få fyr i bålet, og få maten på. Fint, lite utekjøkken. Jeg gjorde det enkelt og lagde polarbrød-pizza. Smakte himmelsk!


Etter noen timer foran bålet, var det på tide å krype inn i teltet og ned i soveposen.



Det ble en kald natt i teltet, men jeg sovnet ganske godt etterhvert. 




Jeg gleder meg til snøen blir borte. Det er fint med snø, men det er helt klart enklere å telte når bakken er bar.




Jeg har laget meg et lite mål i år. I år skal jeg ha 50 netter ute i det fri. 49 to go.


mandag 19. mars 2018

Jeg drømmer om å følge drømmen.



Jeg drømmer meg veldig mye bort. Lever litt i min egen verden. Jeg drømmer meg ofte ut i skogen, til solnedganger, og andre ting som er lett å oppnå. Her en morgen våknet jeg etter en natt hvor jeg drømte at jeg var på ferie, så dagen etter fikk jeg ordnet meg ferie noen uker senere, og flybilletten ble bestilt. Så om en måned stikker jeg på ferie. Follow your dreams, bokstavelig talt. 

Jeg drømmer også om noe mye større. Jeg drømmer om å kunne reise rundt. Gjøre min greie. Bare at jeg ikke vet hva min "greie" er ennå. Jeg drømmer om å være min egen sjef, slippe å måtte spørre om ferie, fordi verden er mitt kontor. I det siste har den drømmen blitt så intens, den driver å bygger seg opp inne i meg, og jeg har så lyst til å få det til, på en eller annen måte. Jeg skjønner jo at det ikke skjer i dag, eller i morgen. Men jeg skjønner jo også at jeg må starte et sted, og dét kan skje i dag, eller i morgen. Problemet er bare at jeg ikke aner hvor jeg skal starte. Men hvorfor ikke starte med dere som følger meg. Dere som leser og som følger med. Hva vil dere ser mer av? Hva vil dere se mindre av? Positive og negative tilbakemeldinger. Idéer, tips og alt jeg kan bruke på å bygge meg selv opp til å kunne leve av å være meg. Reise, friluftsliv, skrive, ta bilder og inspirere andre.

Og om du ikke har noen tilbakemelding å komme med, kan du hvert fall følge med i april, om du er nysgjerrig på hvor ferien min går da ;)


søndag 4. mars 2018

Ute en vinternatt




For ett år siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg ett år frem i tid skulle sove ute i en hengekøye på vinteren, omringet av snø og minusgrader. Og hvert fall ikke alene. Men det gjorde jeg altså. En fredag etter jobb pakket jeg sekken og vendte nesa mot Vettakollen i Oslo. Jeg tenkte det var greit og ikke dra alt for langt, tilfelle mørket eller kulden skulle vinne over meg, og jeg måtte krype hjem igjen med halen mellom beina. I tillegg til at dette skulle bli min første vinternovernatting, var det her også første gangen jeg dro ut etter at mørket hadde meldt sin ankomst. Det er ingen hemmelighet at jeg, som mange andre, er redd for mørket, og jeg syns det er greit å finne plassen jeg skal sove på i lyset. 


Det er rart hvordan man skremmer seg selv opp og tar sorgene på forskudd, når ting viser seg å ikke være noe skummelt likevel. For da jeg hadde kommet meg bort fra hus og lyktestolper, og det bare var meg og lyset fra hodelykten, ble det hele bare veldig spennende, og jeg følte at jeg var på vei til å mestre noe. Og snøen lyste opp, og gjorde at det ikke ble så mørkt og skummelt likevel. 

Det er ingen ting som frister mer med å nå en topp, enn å glede seg til utsikten. Og utsikten over Oslo fra Vettakollen er helt fantastisk, så lenge det ikke er overskyet som det var denne dagen. Jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle ligge der og nyte synet av byen som glitret nedenifra. Jeg fant to trær og fikk etter litt hengt opp hengekøya med noen frosne fingre. 


Etter noen timer med døsing i soveposen, lyste plutselig månen opp, og stjernene glitret om kapp med snøen. Tåka letta og der nede lå Oslo, uvitende om at jeg tittet ned på den. Og selvom jeg ikke helt hadde fått varmen i soveposen, så gjorde det liksom ikke så mye, for det synet var en fryd for øyet. Det var et øyeblikk jeg gjerne skulle delt med noen, for det var så fint!


Jeg våknet morningen etter, gned ni timer med søvn ut av øynene, god og varm i soveposen. Jeg hadde overlevd min første vinternatt i hengekøya. For en mestringsfølelse! 


Om natta levde opp til forventningene? Den levde OVER forventningene. Langt over.

søndag 28. januar 2018

Norske perler


Jeg har ikke glemt bloggen, det er bare det at tida går så fort, og plutselig så er det et nytt år osv. Også har jeg vært på x-antall skiturer og til og med en overnatting ute! Men mer om det får komme i et eget innlegg. 

Grunnen til at jeg skriver nå, er at jeg trenger litt hjelp av deg som leser bloggen, og som har planer om å følge med når jeg skal sykle Norge på langs. Jeg har startet sånn smått å planlegge dagsetapper til turen, men så lurer jeg på om du har noen steder du syns jeg burde sykle innom for å se. Eller et vann jeg burde slå opp teltet ved. Tips om Norske perler mottas med stor takk! 

Ha en fin søndag videre, så skal jeg prøve å ikke bruke så lang tid før neste innlegg kommer!

søndag 12. november 2017

Norge på langs.



Ok, folkens! Om 278 dager skal jeg på nye eventyr! Jeg har fått fri fra jobben fire uker i august, så nå mangler jeg bare sykkel, litt (mye) sykkeltrening, og en del andre ting. Herregud. Tenk at jeg som nesten ikke har syklet noe i mitt liv (annet enn til fotballtrening da jeg var yngre, og på bysykkelen), skal sykle fra Lindesnes til Nordkapp på fire uker! Jeg gleder meg til å planlegge dagsetapper og kjøpe utstyr. Det er så deilig å ha noe å se frem til og jobbe mot! Håper du vil "stå på sidelinjen" og heie, både ved forberedelsene og når jeg står i øs pøs regnvær med punktert dekk.

I morgen er det bare å komme seg på spinningtimen!

Turjenter.no skal nominere årets turjente, og jeg hadde blitt sinnsykt glad om noen vil nominere meg! Trykk her for å komme til siden.

Lik gjerne Facebooksiden min, trykk her! :)

(Har planer om å prøve å få noen sponsorer til denne turen, så om noen vet om noen som kanskje kunne stilt opp, så er det bare å si i fra. Kommer til å få mye omtale på bloggen og Instagram altså! Hehe!)

søndag 29. oktober 2017

Nye drømmer



Jeg har reist jorden rundt, og haika Oslo-Lofoten. To drømmer jeg er stolt av å ha realisert. Jeg liker å ha nye mål foran meg, drømmer jeg kan jobbe mot, og se frem til. Jeg har flere drømmer i sikte. Jeg ønsker selvfølgelig å kjøpe min egen leilighet, men den drømmen vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å nå før om noen år. Men siden det bare er to måneder igjen av 2017, vil jeg ha noe å se frem til i 2018. Jeg leker litt med tanken på å sykle Norge på langs til sommeren. Det trenger en del planlegging og utstyr, men det er jo en del av målet. Det er også en sinnsykt kul måte å oppleve Norge på. Det blir helt sikkert ikke like behagelig som å sykle til stranda i Costa Rica (bildet), men det blir sikkert en opplevelse for livet. Hva tror dere? Kanskje jeg bare skal si at jeg gjør det. Så lenge jeg får fri fra jobben...

torsdag 19. oktober 2017

Jeg vil bli rik



"Jeg vil bli rik", sa han.

Det vil jeg også, tenkte jeg.

Rik på opplevelser, kjærlighet og våte kyss. Rik på tid. Jeg vil være rik på mennesker jeg kan skrive historier om. Rik på ideer og energi. Jeg vil tjene smil, gode middager, roser, klemmer og forståelse. Jeg vil bli rik på solnedganger. Rik på frisk luft, fjellturer, nye steder og kulturer. Rik på et spennende liv med gode venner og fine minner. Jeg vil være rik på den måten at huden min bærer preg av et liv med tusenvis av kjærtegn.

"Jeg også", sier jeg.

Og jeg tror vi begge vet at vi ikke snakker om det samme lenger.

søndag 1. oktober 2017

Lovatnet


Tirsdag kveld tok jeg nattbussen fra Oslo, og var fremme i Stryn tidlig onsdag morgen. Videre tok jeg lokalbussen til Loen, og var så heldig å få sitte på med en maxitaxi opp til Lovatnet. Herfra gikk jeg videre innover for å finne meg en teltplass. Fysøren for en fin farge det er på vannet der. Og ikke minst med fjellene og fossene i bakgrunnen.


Jeg traska langs veien, og etter noen kilometer, hadde jeg ennå ikke funnet noen sted å sette opp teltet. Det var noen campingplasser langs veien, men jeg ville jo være alene, sta som jeg er. Etter hvert stanset det en bil, og mannen i bilen lurte på hvor jeg skulle. Jeg sa jeg leta etter et sted å sette opp teltet, og han sa han visste om et bra sted, men da måtte jeg gå 7km til. Men flaks for meg, så skulle han dit, så da fikk jeg sitte på. 



Jeg måtte vasse over noen bekker som rant ut i vannet, for å komme meg til den perfekte teltplassen, og det lå en isbree litt lenger inn i dalen, så vannet var iskaldt, men det var veldig verdt det!

Så her hadde jeg det fint i nesten tre dager. 


Veldig fornøyd med plassen og utsikten.


Lite panorama over plassen.



Middag ved bålet. Ble som vanlig ingen fisk...







Hadde det ikke vært for at det var meldt veldig mye vind på Vestlandet resten av uka, hadde jeg blitt lenger, og reist litt mer rundt. Men da det ble meldt at taksteiner kunne blåse av hus osv, var ikke jeg så keen på å sove i telt. Så Fredag kveld tok jeg bussen hjem igjen. Men det var deilig med en liten tur!



Her var jeg klar for å gå 16 kilometer tilbake til Loen. Men etter 10km og noen såre bein, var det en bil som stoppa, og som jeg fikk sitte på med helt tilbake til Stryn. Folk er så snille, og da får man så lyst til å gjøre slike ting tilbake til noen andre, når man har følt på den takknemligheten selv.



Helt bakerst på bildet under, kan du så vidt se Kjenndalsbreen



Fordelen med å gå, er at man får stoppa der man vil og ta bilder.



Takk for meg, Lovatnet. Du var helt fantastisk!