Dag 1:
Sparekontoen er fylt opp. Avskjedstårene har tørket. Det ble ti hadeklemmer, og noen tapre smil, før munnene våres sa på gjennsyn. Sekken ble sendt ned rullebåndet, og så var det bare meg igjen. Sikkerhetskontrollen gikk smertefritt, og nå står jeg her. På gate F ett eller annet. Nå er det ingen vei tilbake.
Joda, det er jo egentlig det, men det hørtes litt kulere ut.
Til tross for sommerfuglene i magen, har jeg sovet godt i natt. Nå er jeg klar for ett døgn med reising, før jeg setter mine føtter på favorittstedet mitt. Jeg skal mellomlande i Doha, så dere hører kanskje fra meg da.
Nå har jeg verden for mine føtter. Jeg skal liksom finne meg selv. Det beste er jo at jeg ikke har noen billett tilbake til Norge. Kanskje er jeg tilbake før sommeren i Norge er over, eller kanksje ikke før det har blitt et helt nytt år. Jeg blir hvert fall borte så lenge pengene rekker, og det håper jeg blir en stund.
Tenk at det er i dag jeg skal reise!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar