Jeg lurer på hvordan det blir

Det kommer til å bli veldig rart første gangen vi møtes. Du ber meg med på date. Jeg sminker meg og fikser håret. Mer enn hva jeg pleier. Prøver å finne noe ok å ha på, ikke for pyntet, ikke for casual. Jeg prøver å finne en perfekt utgave av meg selv.

Jeg trengte aldri å være perfekt da jeg var med ham.

Jeg er, som alltid, en halvtime for tidlig ute og drit nervøs. Jeg ser etter deg, lurer på om jeg burde tatt på meg brillene, så jeg faktisk ser deg når du kommer, men vet jeg ser bedre ut uten. Jeg myser rundt, lurer på hvilken vei du kommer fra. Du kommer gående mot meg, akkurat på minuttet. Jeg smiler, du sier "hei", og gir meg en klem.

Han var alltid for sent ute.

Under middagen leker jeg nervøst med maten. Lurer på om du syns jeg er attraktiv, feit eller teit som bestilte salat.

Jeg fråtset alltid da jeg var med han.

Når vi skal betale, diskuterer vi først om hvem som skal ta regningen, men det ender opp med at du insisterer på å betaler hele.

Med han delte jeg alltid regningen.

Vi fortsetter å møte hverandre, og du får meg til å le. Du gir meg oppmerksomhet, og sender meg alltid en "god morgen" melding hver dag. Du gir meg sommerfugler i magen, og holder meg våken om natten, med et stort smil om munnen. Jeg prøver å akseptere at det skjer igjen. At jeg får den følelsen jeg trodde jeg hadde mistet for alltid.

Følelsen han tok med seg da han dro.

Vi sover sammen for første gang. Jeg blir nervøs. Du overbeviser meg om at jeg ikke må være det, men det er umulig. Det vil være rart. Og annerledes å elske deg, fordi du ikke er ham, og han er alt jeg vet. Du må lære meg å elske deg.

Vi blir hverandres bestevenner, og sakte men sikkert, begynner ting å minne meg om deg, istedenfor ham. Vi får våre rutiner, og du blir min store kjærlighet, akkurat slik han var. Bare på en bedre måte.

Du blir min person. Jeg ser tilbake, og tenker på hvor dum jeg var, som tenkte at jeg aldri ville finne kjærligheten igjen. Du får meg til å innse at et knust hjerte, ikke kan være knust for alltid. Du blir han som limer sammen bitene, og jeg blir takknemlig for at det ble deg.

Og ikke ham.

Jeg lurer på hvordan det blir.