Livets reise

//Foto: Privat.

Da jeg mistet deg, mistet jeg meg selv. Jeg mistet retningen og fotfestet. Mister man fotfestet på en reise er du uheldig. Men å miste grunnen til reisen, er i helheten enda værre. Jeg må innrømme at reisen tilbake har vært lang. Og da jeg trodde jeg hadde nådd målet mitt, var det ikke jeg som gikk over målstreken. Det var ikke meg i det hele tatt.

I det du mister deg selv, har du to valg: Finn den personen du en gang var, eller glem den personen helt. For noen ganger må du gå ut av den personen du har vært, og huske på den personen det var meningen du skulle være. Den personen du selv vil være. Den personen du egentlig er.

Tragedier skjer. Men du gir ikke opp selv om. Jeg innser nå, at når hjertet knuser, må du kjempe som et helvete for å være sikker på at du fortsatt lever. Fordi du gjør det. Smerten du kjenner, er livet. Den er der for å minne deg på, at et sted der ute, finnes det noe bedre. Eller noen. Og det noe, eller noen, er verdt å kjempe for.

Jeg er redd for å få hjertet knust igjen. Fordi du ødela meg. Jeg var redd for deg, og den måten du fikk meg til å føle på. Jeg vet at det ikke har noe å si nå, etter hva du gjorde. Men jeg syns du skal vite, at det var det jeg brukte sommeren min på. Å savne deg, og ville ha deg. Jeg var bare for redd til å innrømme det.

Det er viktig å ikke være bitter over livets skuffelser. Lær å gi slipp på fortiden. Innse at solen ikke skinner hver dag. For solen går ned i paradiset også. Når du finner deg selv fortapt i mørket og fortvilelsen, husk at det bare er i den svarteste natten du kan se stjerner, og de stjernene vil vise deg veien hjem. Så ikke vær redd for å gjøre feil, for å snuble og falle. For de beste tingene kommer fra et utfall fra noe du var redd for å gjøre.

Ingen vet hvor livet vil føre deg.

Veien er lang.

Men det viktigste å huske på, er at det er reisen i livet som er selve målet.

Til it happens to you - Lady Gaga