Skrivesperren

//Foto: Privat. 

Blankt ark. Streken som står og blinker, og venter på at jeg skal legge fingrene på tastaturet, og forme ord og setninger ut av bokstavene. Jeg vil skrive. Får det ikke til. Prøver, sletter, feiler, skriver det samme igjen, men det funker ikke. I utkastmappen ligger det rundt 40 upubliserte tekster. Halvferdige tekster. Noen av de får kanskje ikke noen andre lese enn meg. Noen av de vil bli slettet. Noen av de ble aldri bra nok. 

Jeg vet det er viktig å oppdatere bloggen for å holde på leserne sine. Når man har skrivesperre, sier det seg selv at det ikke er så lett. Skrivesperren er en journalist/bloggers værste fiende. 

Jeg gjør ikke så mye spennende for tiden. Jobber så og si hver dag, for å få spart opp nok penger til verdensreisa. Regner med jeg får mer å skrive om da. Enn så lenge, tar jeg gjerne i mot tips om hva dere som leser vil ha mer av. Jeg har aldri hatt så mange lesere som det jeg har nå, og jeg vil jo ha en blogg som folk vil fortsette å lese. 

Skal vi kjøre en spørmålsrunde, kanskje? Neida. Flaut.