Blogging er flaut

Jeg har alltid tenkt at det å ha blogg er veldig flaut. Men likevel så har jeg gjort det for min egen del. Jeg hatet når folk snakket om bloggen høyt til meg. Hver gang folk spurte om jeg fortsatt hadde blogg, sa jeg alltid nei, fordi jeg syns det var så vanvittig flaut. Men en ting jeg har lært, er at jeg må slutte å bry meg om hva andre mener, og gå for det jeg vil. Jeg har blogget i sikker over 7 år, om ikke mer, men alltid holdt det for meg selv fordi jeg har vært så redd for hva andre tenker om meg.

Det er veldig trist egentlig, at man bryr seg så mye om hva andre mener om det du gjør og driver med. At man ikke alltid tør å følge drømmene sine, fordi det ikke er slik samfunnet vil at det skal være.

For meg er skrivingen terapi. Jeg syns det er vanskelig å snakke høyt om følelser, og liker ikke at folk skal se på meg som en sårbar og svak person. Det er mye lettere å gjemme seg bak skjermen, skrive ned,  og sortere tankene mine her. Noen syns sikkert det er teit. Andre er nysgjerrige, og liker å lese om andres liv og tanker. Sånn er det bare. Og det er jo selvfølgelig mye gøyere å blogge, når man har lesere. :)