Nesten

Jeg husker ikke hvem som sa det der om at man har forskjellige steder å gjøre av ting inne i hodet. Skuffer liksom. Det var sikkert en av disse berømte tenkerne. Eller kanskje det bare er fra en eller annen sang. Samme kan det egentlig være. Poenget er... Jeg tror jeg har klart å flytte deg over til en annen skuff. Jeg ville ikke at du skulle forsvinne, men det var en stund du tok litt for mye plass. Og det er jo ingen vits, hvis jeg aldri skal få se deg igjen likevel.
Men av og til, om kvelden, eller natta, når jeg ligger i senga, hører jeg på sangen. Sangen som minner om deg. Den varer i fem minutter. Så da ligger jeg der, hører på sangen, og tenker på deg. Lurer på hvor du er, og hvordan du har det.
Jeg har det OK - egentlig, og jeg tenker ikke så mye på deg lenger.

Det er helt sant.

Eller.

Nesten.