Savnet etter deg kommer i bølger. I natt drukner jeg.

Det er rart at hjertet ikke lager noe lyd når det blir knust.

Jeg vet ikke om jeg tør å utsette det for kjærligheten en gang til. For det ender alltid med et knust hjerte. Og jo eldre jeg blir, jo vondere gjør det. Det føles hvertfall sånn nå. Det er fortsatt noe som banker bak det venstre brystet, men det er ikke noe hjerte der. Det ble revet ut med makt, kastet i bakken og hoppet på. Til det gikk i tusen biter.

Det er ingen følelser igjen inne i meg. Bare et kaldt, svart hull. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å slippe noen så tett inn på meg igjen. Om jeg noen gang vil tro på kjærligheten igjen. Forelske meg.

Kjærlighetssorg er kanskje noe av det vondeste et menneske kan gå gjennom. For man kjenner det gjør fysisk vondt. Langt inn i deler av kroppen du ikke visste ekstisterte. Det er kanskje da, når man minst vil det, man kjenner at man virkelig lever...