Nesten ett helt halvt år

Vet du, vi skulle hatt halvtårsdag i dag. Eller egentlig for to dager siden, men jeg kom på det nå. Hadde tenkt å sende deg melding, for å minne deg på at du har holdt ut med meg i ett helt halvt år. Vi ble jo aldri sammen, men i hodet mitt var vi nærme. Så nære. Men sånn ble det jo ikke. Ikke etter at du møtte henne. Burde egentlig bare slette nummeret ditt når jeg tenker meg om.

Istedenfor sitter jeg på sengekanten. Alene. Klokken er tre på natta. Jeg er trøtt, men får ikke sove. Blikket mitt er tomt, øynene hviler på rotet på kommoden min. Jeg har lyst til å gråte litt. Jeg lar det være. Jeg orker ikke flere tårer. Du er ikke verdt det. Så istedenfor lurer jeg på hva som skjer nå. Du har kommet deg videre, jeg er på vei. Eller nei. Jeg vil komme meg videre, men jeg står på stedet hvil. Jeg setter på litt musikk. Eminem. Vet du, han har hjulpet meg gjennom denne kjærlighetssorgen. Hadde jeg bare sittet og hørt på triste sanger, hadde jeg nok ikke orket mer. Men Eminem... Han fikk meg til å føle meg bedre. Litt hvertfall.

Egentlig lurer jeg på om jeg noen gang kan stole på en gutt igjen. Eller en mann. Noe du hvertfall ikke var.