onsdag 31. desember 2014

Takk, 2014


2014, du har vært en berg- og dalbane. Ting har gått sakte i motbakke, men plutselig virker ting veldig lett, og det går fort nedover mens det har kilt i magen.

Du har vel handlet for det meste om én person. En person jeg egentlig hadde det veldig fint med som venn. Men forelskelsen ødela alt.

"I fell in love the way you fall asleep; slowly, and then all at once", som det så fint står i boken "The fault in our stars". Og når jeg ser tilbake på det, så er det akkurat sånn det føltes. For jeg likte deg ikke sånn i det hele tatt, og selvom det var daglig kontakt, og lange telefonsamtaler om nettene (særlig i fylla), ville jeg ikke falle for deg. 

Men jeg falt. 

I starten var jeg ikke redd. Jeg trodde du ville ta meg i mot. Men jo lenger jeg falt, og jo nærmere jeg så bakken, samlet sommerfuglene i magen seg til en tung stein. Jeg skjønte etterhvert at ingen kom til å ta meg i mot, og at det kom til å bli hardt å treffe bakken. Jeg tror aldri fallhøyden har endret seg så drastisk før, og jeg kjenner fortsatt det vonde suget jeg hadde i magen mens jeg skriver dette. 

Jeg falt rett og slett ut av berg- og dalbanen.

Men på et tidspunkt, etter at sårene fra fallet nesten hadde grodd, var det du som tok ut stingene. Og naive, lille meg trodde at ting begynte å falle på plass. Lite ante jeg at jeg igjen skulle falle, og denne gangen enda hardere.

Jeg er på beina igjen nå. Tenker ikke på deg mer. 

Bare litt. 

Dette året har jeg endret meg mye som person. Jeg har landet og skjønte til slutt at man ikke trenger å dra ut hver helg for å ha det gøy. Livet handler ikke om å bli fullest og tynnest. Livet handler om å kunne stå oppreist og innse at du fortjener bedre enn personen som ga deg opp. 
Jeg hadde aldri trodd at en gutt skulle klare å endre meg så mye, som det han faktisk gjorde. 

Alt i alt har du vært et fint år, 2014. Og jeg håper du, 2015, kan gi meg en ny start. Jeg har lært at ærlighet ikke alltid varer lengst, og at det kan være lurt å holde litt igjen, selvom du bare har lyst til å slippe alt for en person. Men sannheten funker dessverre ikke for alle. 

Vi sees aldri igjen, 2014.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar