Frokost er best på hotell

Jeg er egentlig ikke noen frokostmenneske. Det hender i perioder, hvor jeg skal være sunn, at jeg kan klare å tvinge i meg litt havregrøt.

MEN! Når man bor på hotell, DA er det viktig med frokost. Det værste med hotellfrokost er at du må klare å stå opp mens det ennå er frokost. Men når du først har subbet deg bort til heisen i joggedressen, med hovne øyer, og bustete hår, og du hører klirringen og skraulingen fra frokostbuffen, da er det greit. Og hvertfall når du setter deg til bords, med alt for mye mat, fordi du vil ha litt av alt, men du klarer ikke å ta bare litt.

Det slo meg lørdag morgen at jeg ikke hadde noen å spise frokost med. Jeg var redd for at jeg skulle føle meg ensom. Men GUD! Jeg er for det første ikke så glad i å skraule når jeg akkurat har stått opp, og enda mindre bli skraulet hull i hodet på, så dette passet meg helt perfekt. Jeg bare satt der, ved det lille, runde bordet, med alt for mye mat, og stengte all plapringen ute, nøt maten jeg ikke trengte å lage selv, og bare hadde det helt fantastisk. Hotellfrokost forever, takk!

Så i dag er det nedtur å spise frokost. Kanskje jeg skal handle inn, så jeg får laget min egen lille hotellfrokost. Bare at jeg må lage den selv. Orker ikke.