Følg drømmen

//Favorittstedet mitt i Oslo.

Alle forventer noe av deg. Lærere, foreldre, arbeidsgiveren, venner, gutter, kjæresten... ALLE.

Jeg har alltid gått mine egne veier.
Ingen hadde trua på at jeg kom inn på toppidrett fotball på VGS. Du er ikke god nok, sa folk.
Så det endte med at jeg ikke trodde det selv.
Jeg gråt av glede den dagen jeg kom inn.

Jeg besto ikke videregående med glans, egentlig besto jeg ikke videregående før to år etter at jeg var ferdig der. Men uansett valgte jeg å leve fire måneder på Bali. Uten å gjøre en dritt. Folk sa jeg kom til å dra hjem etter en måned. At jeg kom til å kjede meg.
Jeg nøt hver eneste dag.

Etter Bali besto jeg videregående. Så var det på tide å finne på noe å studere. Med det dårligste snittet jeg noen gang har hatt, og uten fag jeg trengte for å bli lege, søkte jeg på trøstepremien; sykepleier. Kom egentlig inn der. Men så ville jeg ikke ha trøstepremien. Journalist kunne jeg heller ikke bli, på grunn av de dårlige karakterene jeg satt igjen med.
Tilfeldigheter gjorde at jeg hørte om skolen jeg går på nå. De hadde ledige plasser, jeg hadde flaks, og nå studerer jeg journalistikk på andre året.

Det jeg vil frem til er at selvom andre forventer annet av deg enn hva du selv vil, så skal du ikke bry deg. Du lever ditt liv, og er det ting i livet du vil gjennomføre, selvom ingen har trua på deg, eller tror at det er det beste for deg, så skal du gjøre det fordet. Du er den eneste som vet hva du vil og føler. Det er viktig å følge drømmene, og ikke la folk sprekke den rosa hinnen på bobla. Selvom de ikke oppnådde drømmene sine, så betyr ikke det at du ikke kan.

Jeg aner ikke hva som skjer etter at jeg er ferdig som journaliststudent, men da er jeg hvertfall et skritt nærmere drømmen, og drømmer er til for å skapes.