Så var det over. Jeg ventet hele august på at du skulle komme tilbake. At det ikke var helt over ennå. Men nå, nå vet jeg at du ikke kommer tilbake. Hvert fall ikke på en stund.
Jeg kommer til å se tilbake på hvor bra du var for meg. Hvordan du lyste opp og varmet alt rundt deg. Hvordan du fikk huden min til å gløde, og humøret mitt til å stråle om kapp med deg.
Du fikk meg til å stå opp tidlig og legge meg sent, for å tilbringe de lange lyse dagene med deg. Nå er det ikke lenger du som varmer meg om nettene, men varmeflasken.
Du har nok ikke vært den beste, men minnene jeg har lagt igjen med deg, vil aldri bli glemt.
Jeg savner deg allerede, og jeg rakk ikke en gang si farvel. Dagene blir kortere, og med mørket kommer ensomheten. Jeg skulle ønske du kunne vært her med meg året rundt. Men du kan ikke ta plassen til høsten, vinteren og våren, og det er sikkert greit. For uten dem hadde jeg kanskje ikke verdsatt deg på den måten jeg gjør. Men du skal vite at du er min favoritt, og kommer alltid til å være det.
Kjære sommer, vi sees igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar