Bare i tilfelle

Foto//Privat

Noen ganger overbeviser du deg selv om at ting ikke er sånn som de egentlig er. Du stenger følelsene ute, sier høyt at det ikke er sånn lenger, og at du har gått videre. Men når natten kommer, og dagens gjøremål er gjort, og du sitter der med de ensomme tankene dine, det er da du skjønner at du lyver til deg selv.

Og alle andre.

For du savner han litt. Og ikke bare litt. Den daglige kontakten fins ikke lenger. Det har gått måneder, snart år, og du vet at det ikke vil bli noen neste gang. For du kommer ikke til å ta kontakt, og det gjør ikke han heller. Så med mindre tilfeldighetene vil at dere skal møtes igjen, så gjør dere ikke det. Og du kjenner hvordan hjertet ditt blør, for du vil ikke ha det sånn. Men jo lenger tid det tar, jo mindre blør det, og til slutt vil det åpne såret være helt grodd igjen, men arret vil fortsatt være der. Og alle vet at et dypt arr aldri vil bli helt borte.

Men likevel har du et lite håp. Du har ikke mobilen på lydløs om natten, i tilfelle han ringer og vekker deg, slik som før. For du elsket virkelig å bruke natten på å prate med han, selv om du nesten sovnet mens han pratet. Du elsket hvordan hjertet banket litt ekstra da du så navnet hans på displayet, og du skulle ønske han aldri la på. Du håper egentlig at tilfeldigheten skal føre dere sammen igjen, så du velger å vente på han litt til, bare i tilfelle tilfeldigheten skulle komme.

Hannah Trigwell – Believe