Ok, dere! Forrige mandag, for en uke siden, avsluttet vi roadtrippen, og jeg var alene igjen. Men ikke så lenge. Jeg hadde nemlig avtalt med en fyr fra couchsurfing.com, at jeg skulle bo hos han i noen dager. Jeg hadde prata med han på telefon dagen før, og avtalt å møte han når han ble ferdig på jobb. Han bor i en by som heter Berkeley, som ligger ved San Francisco. Så jeg tok t-banen til byen, og satte meg på en Starbucks i noen timer. Orket ikke å drasse rundt på sekken. Da han fikk vite at jeg allerede var i byen, skynte han seg fra jobb, og selv om jeg sa at jeg klarte meg fint, kom han. Så gikk vi hjem til han, la fra meg tinga, og gikk ut og spiste. Da vi var tilbake i leiligheten, sa han at jeg burde gå opp i åsen og se på solnedgangen. Han måtte jobbe litt, og jeg følte jeg egentlig bare var til bry den første dagen. Men så var det han som hadde spurt om jeg ville soffasurfe hos han. Jeg fant hvert fall veien opp, og det var en veldig fin utsikt over Berkeley, og også San Francisco.
Du ser det ikke på bilde, men jeg kunne se Golden Gate Bridge derfra.
Første natta som Couchsurfer. Sånn ser det ut. Hehe!
Det som er fint med å bo hos noen som kjenner til området, er at man kan få tips om hva man bør gjøre. Harsha, som egentlig er fra India, sa at jeg burde ta en ferje over fra Oakland, som er nabobyen til Berkeley, over til San Francisco. Så dagen etter gjorde jeg det. Det var overskyet, og kaldt, så jeg tenkte at jeg ikke kom til å se så mye, men så fort vi kom ut på vannet, ble det blå himmel, og god sikt!
Denne dagen var planen å gå til Golden Gate Bridge, som var en lang, men fin tur.
Jeg gikk langs havet, og på starten kom jeg til Fisherman´s Wharf. Skal være ærlig å si at jeg ikke vet hvorfor det er kjent. Så jeg syns ikke det var noe spesielt, bare mange turister.
I enden av den lille skogen på bildet under kan du så vidt se Golden Gate Bridge. Hadde et stykke å gå.
Forresten så er overskriften tekst fra en sang, for dere som ikke vet det. Og den setningen gikk på repeat i hodet mitt hele dagen. Jeg var ganske lei etterhvert...
Da jeg begynte å nærme meg, etter noen timer, var det på tide med lunsh. Allerede her begynte jeg å få vondt i beina, og jeg var ikke halvveis en gang.
Og det var fortsatt et lite stykke igjen. De fleste på den veien jeg gikk, hadde leid sykkel, og jeg angra ganske mye på at jeg ikke hadde leid sykkel jeg også, men jeg trodde ikke at det skulle være så langt.
Her ser dere at byen er ganske langt borte!
Så var det bare å traske tilbake...
Da jeg kom tilbake til leiligheten, hadde jeg vært ute av huset i 10 timer, og sikkert gått i 8 av de. Så da var det et nytt sett med vannblemmer, og den ene storetåa mi har til og med blitt blå. Så San Francisco tips nr.1: Lei sykkel! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar