Ubud

Norge: 17:08

Bali: 23:08

Dag 19:

Dere! Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men det har vært deilig å være litt borte fra strandlivet!

Street art, det er en ape i midten.

Søndag kom jeg jo til Ubud litt utpå ettermiddagen. Jeg sjekket inn på Dewa Bungalows, betaler 157kr. natta, så det er egentlig litt dyrt for backpackerlommeboka, men jeg ligger godt under budsjettet so far, så det får gå. Det er hvert fall det beste stedet jeg har bodd så langt på bali (bortsett fra surfcampen).
Etter at jeg kom på plass i bungalowen, tok jeg meg en liten rusletur i området jeg bor i, som er midt i Ubud sentrum. Etter gårsdagens matforgiftning var det pizza som frista mest, så jeg fant en restaurant som het ettellerannet med pizza. Hehe… Da jeg kom inn åpnet det seg en helt ny verden! I andre enden var det ikke vegger, men rett ut til en risåker. Det var så vakkert. Jeg hadde tilbrakt to timer i byen, og allerede da var jeg betatt.

I går, mandag, sto jeg opp tidlig for å finne et sted som het Campuhan Ridge Walk. Hadde lest litt om at det var en fin tur å gå, og jeg så at det ikke var så langt fra stedet jeg bor, så jeg tok beina fatt. Lettere sagt enn gjort. Jeg hadde jo ikke lagret det navnet noen sted, og kunne ikke huske hva det het. Så da jeg prøvde å spørre noen om veien, var det ingen som skjønte hva jeg mente. Endte med å finne et skilt hvor det sto Rice field this way. Så jeg gikk inn i en "bakgate", langs en smal sti, og plutselig åpnet det seg et fantastisk landskap. Og jeg var helt alene, bortsett fra noen loka som jobbet i rismarkene. Jeg fant et veldig fint sted hvor jeg ville ha bilde av meg. Og tenkte at det snart måtte komme noen gående, men nei. Så da ble det selfies da…
Eneste bakgrunnslyden var en liten bekk. Eneste selskapet var sommerfugler i alle regnbuens farger. Det går egentlig ikke an å beskrive. Og jeg tenkte faktisk at her kunne jeg bodd. Dette er nok det fineste jeg så av Ubud.

Bare står her og ser utover risåkeren.

Selvutløser… 

Tilbake til sivilisasjonen gikk jeg litt rundt, og kom til Ubuds art marked. Mange mennesker, alt for mange selgere, så kom meg fort ut fra det igjen. Etter en liten matpause, og en liten tur på rommet for å finne ut av hvor Campuhan Ridge Walken er, var det bare ut å gå igjen. Denne gangen fant jeg det. Det var en fin tur, men ingen WOW opplevelse. Tilbake i bungalowen fant jeg ut at jeg denne dagen hadde gått i nesten 6(!) timer, og det utenom matpausen osv. Så beina var greit slitne da, med ett par vannblemmer.

Campuhan Ridge walk

I dag leide jeg scooter, og kjørte for å finne de berømte rice fields. Da jeg stoppet for å spørre om veien, viste det seg å være på andre siden av veien. Så da var det bare å få parkert.

Fra utsiktspunktet til vulkanen..

For en natur! Det var mange stier å gå, langs risterrassene, og det var lett å gå seg "vill". Da jeg endelig fant veien tilbake til veien, tenkte jeg å kjøre litt videre.

Det er meg dere vil se bilder av, right?

Jeg stoppet for å spørre noen om veien til et sted jeg hadde tenkt å sjekke ut, men de skjønte ikke engelsk. Men en annen Balineser stoppet på scooteren sin og spurte om hva jeg lurte på. Han sa at det jeg så etter var i sentrum, men om jeg bare fortsatte på denne veien, i ca. 20 min til, ville jeg komme til en veldig fin utsikt. Så da gjorde jeg det. Jo lenger opp jeg kom, jo kaldere ble det, og jeg skulle ønsket at jeg hadde tatt med meg en genser. Men det ble fort glemt da jeg kom til utsikten. For ja. Det var litt av en utsikt!  

På tilbakeveien kjørte jeg bare litt rundt, og jeg hadde glemt hvor deilig det er å kjøre scooter på Bali. Musikk på øra og flott natur!

Ser dere mannen i røyken?

I morgen drar jeg videre til Seminyak, og skal bo på hostel.