Du vil alltid være min nummer én

Hei.

Jeg ville bare si;

At nå forlater jeg deg.

Det har allerede gått tre år. Tre fine år. Eller. Det har vært en berg- og dalbane. Oppturer og nedturer. Du har lært meg mye, om meg selv, og om deg. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag, og jeg har vokst mye på disse årene. Du var ikke min første prioritering, og jeg så etter noe helt annent da jeg lette etter det rette. Men tilfeldighetene førte oss sammen, slik som alt annet.

Jeg er glad for det nå.

Førsteinntrykket av deg er ikke det samme som jeg sitter igjen med nå. Og jeg er glad jeg ga deg en sjanse. Jeg trengte bare litt tid til å bli kjent med deg. Se de fine sidene av deg jeg ikke visste om. Det var da jeg fant de, at jeg forelsket meg i deg.

Det var da jeg følte meg hjemme.

Men jeg er ikke klar for å slå meg til ro helt ennå. Jeg er ikke klar for å ha det trygge A4-livet. Jeg trenger å oppleve andre flørter. Andre forelskelser. Du vil alltid være min nummer én. Og jeg vet at jeg en dag kommer tilbake. Jeg vet også at du vil være her, og ta meg i mot når jeg blir klar for deg igjen.

Tre år har gått. Det er på tide å avslutte kapittelet, og starte ett nytt.

Kjære Oslo, vi sees igjen.