I dag, mandag, sto dette trøtte trynet opp 04:00. Klokken fem sto jeg ute og ventet på en forsinket minibuss. Jeg gledet meg til den kom, så jeg kunne spise frokost og høre på musikk og bare slappe av, men da jeg kom på bussen, var det ikke bare jeg som skulle på tur, så det ble en trang firetimers busstur.
Etter de fire timene, ble det mye bedre. Nå var det pickup som skulle ta meg med siste del av veien. For stedet jeg skulle til, må man ha firehjulstrekk for å komme frem.
For deler av veien er av sand.
Resten av veien er ingen vei. Det er bare sand. Vi kjørte mellom sanddynene på vei til landsbyen jeg skulle til.
Jeg glemte nesten å puste, så vakker var det! Mista nesten synet også, fikk litt sand i øya.
Det var så fint når skyene og sola laget forskjellige mønstre i sanddynene!
Kuene sto og gresset på det lille gresset som var.
Etter ca. en time, var jeg endelig fremme. Landsbyen heter Jericoacoara. Prøv å si det fort. Hehe! Neida. Men serr. Det er så fint her! Jeg skal være her i en uke, men store muligheter for at jeg forlenger oppholdet her... Mer om stedet kommer i morgen, tirsdag. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar