Værsyk

Norge: 15:11

Filippinene: 21:11

Dag 60:

Er det en ting som er sikkert, så er det at man blir bedre kjent med seg selv når man reiser alene. Men i går kjente jeg ikke meg selv igjen. Jeg gikk og hang med leppa hele dagen, jeg var drit sur, og tenkte at dette er en Martine jeg ikke har vært borti før. På kvelden sjekka jeg faktisk pris på flybilletter hjem til Norge, fordi jeg var dritt lei alt og alle, og ville bare være alene. (Jeg hadde ikke hjemmelengsel, bare for å ha sagt det!) Og da jeg så meg selv i speilet, hadde jeg svarte ringer under øynene. Jeg gikk og la meg tidlig, og lot noen tårer finne veien nedover kinna, før jeg sovna som en stein. 

I dag var det litt bedre, og jeg tenkte jeg skulle utforske en annen del av øya. Jeg kan jo nevne at det har regnet de siste dagene, og det var regn i lufta i dag også. Men jeg kom meg ut, fikk booka en moped med sidevogn, og ble kjørt til det stedet jeg ville se for 20 kr. 

Jeg var fortsatt ikke overbevist da jeg kom dit, for det var mange turister der (og dette er utenfor sesongen), men jeg rusla til enden av stranda, som var ett stykke, og der var det ingen, og jeg kunne faktisk ta bilder uten at en kineser eller japaner gikk i veien.

Og dere, sola kom! Jeg tror rett og slett jeg blir veldig lett værsyk, for da sola dukka opp, følte jeg at jeg ble meg selv igjen, og jeg så litt lysere på livet og Filippinene. Hehe. 

Jeg hadde jo ikke planlagt at sola skulle komme, så jeg hadde ikke pakka med meg så mye vann og ikke noe mat, så jeg ble ikke så lenge på stranda. Eller, fire timer. Var lenger enn jeg hadde planlagt da... Så etter det stakk jeg til en restaurant-ting som heter Spiders house eller no, og den ligger helt utpå fjellet eller hva jeg skal si (se bildet under). Så jeg måtte gå gjennom fjellhule og greier for å komme dit, men det var et kult sted.

Og plutselig var dagen gått!

Så ja, nå er jeg er glad for at jeg ikke bestilte fly hjem. :)