Helt ærlig, så trodde jeg at etter ungdomsskolen og videregående, så var det slutt med "den kule" gjengen. At man hadde blitt voksen. Men tydeligvis ikke. For noen prøver så alt for hardt på å være kul og populær. Og man ser det så tydelig. Og jeg vet det fordi jeg har vært der selv. Men jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke å være "kul" lenger. Egentlig så meldte jeg meg ut for lenge siden, for det tar så mye tid og energi, og jeg trives så mye bedre med å bare være meg. Falskhet er ikke en egenskap jeg vil ha, og så får de som ikke syns jeg er kul nok for de, la meg være, men ikke lek falsk og lat som at vi er venner innimellom heller da. For det takler jeg ikke. Og jeg har merket så mye til det i det siste.
Jeg vet hvem som er mine virkelige venner, og de har jeg hatt i livet mitt i mange år, og jeg vet at de vil jeg ha som venner resten av livet også.
Det er bedre å plukke og kutte ut de menneskene som gir deg dårlig energi i hverdagen, og heller fokusere på de du ikke trenger å leke at du er en annen for.
Men på en annen side, så er jeg takknemlig for å ha møtt alle menneskene som har vært innom i livet mitt. For de fine har gitt meg glede, de dårlige har gitt meg erfaring, de jævligste har gitt meg en lekse, og de aller beste har gitt meg gode minner. Og alt i alt er det kanskje alle dere tilsammen som har gjort meg til den jeg er i dag.
Peace out.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar