Tusen takk!❤

//Foto: Privat.

Jeg har egentlig ikke ord. Over 4000 sidevisninger på det ene blogginnlegget.

Fra jeg trykket på publiser søndag kveld, har jeg fått så mange fine tilbakemeldinger. Jeg har også fått mange personlige meldinger, av folk jeg aldri har pratet med før, men også folk jeg kjenner. De har rørt meg til tårer, alle sammen. Fordi jeg vet selv hvor vanskelig det er å være ærlig om dette temaet. Disse forteller meg at jeg har satt ord på det samme som det de har opplevd. At de kjente seg igjen i alt det jeg skrev. Det er trist, men også fint, å vite at du ikke er alene.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var veldig redd for hva folk ville tenke om det jeg skrev. Om noen syns det var upassende. Men livet mitt er ikke et glansbilde, og jeg har mye med meg i bagasjen som jeg ikke er stolt av. Det er mange som vet om hva jeg har gått igjennom, og går gjennom, men enda flere som ikke visste.

Jeg gjør ikke dette for å få medlidenhet. Jeg gjør det fordi jeg vet det vil hjelpe, om ikke mange, så hvertfall noen. Og om jeg får hjulpet ett menneske på grunn av at jeg skrev det blogginnlegget, så er det verdt det.
Jeg håper ikke folk er redde for å ta kontakt med meg om de vil prate. Det er lettere for oss som har opplevd det samme, å forstå hva vi har gått gjennom. Sammen blir vi sterke!

Her er linken til innlegget om hvordan det er å ha mamma som alkoholiker.

Del det gjerne!

(To dager etter at jeg postet innlegget, ble mamma lagt inn igjen. Og grunnen til at jeg postet det i første omgang, var fordi jeg ville at hun skulle lese det, og tenke seg om før hun drakk igjen. Noe hun ikke gjorde. Jeg vet mange av dere som har lest innlegget, har trodd at ting har vært bedre nå, men det har det absolutt ikke vært. Jeg trodde ting skulle bli bedre selv, men..)