Javel. Så lukker jeg meg inn på rommet mitt i noen dager, lever på sjokolade mens jeg ser på One Tree Hill og leker at jeg er Brooke. Bestekompisen min Bamse ligger godt i armkroken for å ta i mot tårene, og stearinlysene er det eneste som lyser opp rommet. Jeg gjør dette bare fordi det får meg til å føle meg litt bedre. Eller værre.
Men jeg gjør det.
Jeg bare lar meg selv ligge her og råtne i noen dager, på grunn av en gutt. Og det er helt greit. Stalker han litt ekstra, selvom det ikke gjør ting så mye bedre. Prøver å finne feil ved han som kan få meg til å like han mindre, selvom det bare går andre veien. Og jeg har vært der så mange ganger før. Gått i den samme fella om og om igjen. Men jeg vet at det går over. Det er kanskje derfor man gjør det litt ekstra ut av det, bare for å virkelig kjenne på hvor vond den følelsen er.
Den følelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar