tirsdag 18. mars 2014

All you never say.


Man lever bare en gang. Har bare ett liv. Og man vet aldri hva som kan skje med det ene livet man har.
Jeg er redd for sannheten. Går heller rundt og grubler. Tenker det værste, og lar det bare være sånn. Til det går over. 
Men hva om den andre også har det sånn. Går rundt og er redd for sannheten.
Men hva kan bli værre enn det du allerede har forberedt deg på? Hva om du har tatt sorgene på forskudd, og det ikke er sånn i det hele tatt. 
Hva om man bare tar det neste skrittet og ber om sannheten. Hva er det værste som kan skje? At det virkelig var som du tenkte, og kanskje må bruke litt mer tid på å komme videre, men og så? Hva om det er som du egentlig håper innerst inne, og at alt blir bra, fordi en av dere tok det første skrittet for å få svaret på sannheten. 
Skulle ønske jeg var tøff nok. Men det er jeg ikke. 

2 kommentarer:

  1. Kjente meg veldig igjen i dette innlegget. Du skriver utrolig bra, forresten! Hjerte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det var hyggelig å høre :)

      Slett