torsdag 10. november 2016
Jeg skal fortelle deg en hemmelighet
Jeg har surfa på Bali's store bølger, kjørt scooter for å finne rismarkene i Ubud, og ble matforgiftet på stranda på Gili.
Jeg har snorkla med skilpadder i Great Barrier Reef, sett Australia fra fugleperspektiv da jeg hoppet i fallskjerm, og forelsket meg i landet, uten å ha sett en eneste kenguru.
Jeg har levd livets late dager på Fiji, slikka sol på de fantastiske strendene, og bare rett og slett slappet av.
Jeg har sett Filippinene fra den ikke så fine siden, vært midt i kraftig uvær, og rett og slett vært ordentlig redd for første gangen på turen, men også sett hvor vakkert det faktisk var, de få timene solen skinte gjennom de mørke skyene.
Jeg har surfa på sofaer gjennom USA, vært på roadtrip, bada i vakker natur, sett Cirque Du Soleil i Las Vegas, sett deler av landet gjennom et togvindu i en uke tilsammen, sett meteorregn fra lasteplanet på en pickup i Texas, og gått over til Canada for å se fossefall.
Jeg har sett Costa Rica's grønne land. Gått vulkanotur, bada i krater, følt varmen fra kildene, bada i det karibiske hav, sykla rundt med rastafletter, og rafta flere mil.
Jeg har snorkla og sett store sjøstjerner i Panama, spist så mye sushi jeg orket til en billig penge, og holdt våken hele natten av partyglade mennesker.
Jeg har gått mange jungelturer i Brasil. Besøkt Jesus, vært skikkelig sliten, spist opp av bedbugs på en nattbuss, sett fargerike gater, fått verdensreisa rissa inn på håndleddet på en regnfull dag, klatra og lekt i sanddynene og slikket enda mer sol.
Jeg har opplevd så utrolig mye.
Jeg har sett solnedganger jeg bare kunne drømt om, fått venner og bekjente spredt rundt om i hele verden. Jeg har blitt sinnsykt mye bedre i engelsk. Jeg har grått, men mest av alt ledd. Jeg har følt meg tøff. Jeg har følt meg alene. Jeg har følt masse. Men mest av alt glede. Jeg har levd et liv jeg lenge har drømt om, og som andre bare drømmer om.
Jeg har levd.
Det tok 6 månder og 3 dager. Etter 9 land og 4 kontinenter. Etter 10 fly, 9 sofaer og mange hosteller. Etter utallige timer på buss og tog...
Jeg skal fortelle deg en hemmelighet;
Jeg er hjemme!
(Og unnskyld til de jeg har løyet til og sagt at jeg skulle til Cape Town. Det var aldri planen.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En flott oppsummering Martine. Velkommen hjem. Gammeltante.
SvarSlett