I går dro jeg som sagt fra Jericoacoara. For å komme meg til Sao Luis, byen jeg er i nå, måtte jeg ta fire busser. Første var jo egentlig ikke en buss, men en pickup med seter på lasteplanet. Jeg dro fra hostellet i ni-tiden, for å finne en av disse pickupene. De kjører visst hele dagen, bare de blir fylt opp med folk. Vi sto hvert fall et kvarter og prøvde å få med flere i bilen, men til slutt kjørte de. Jeg hadde heldigvis god tid, for den neste bussen jeg skulle ta gikk ikke før 12:30.
Neida, så. Når man ikke får fylt opp med mennesker, kan man like gjerne fylle opp med noe annet, som for eksempel en kommode...
Så var det bare å klippe navlestrengen til Jericoacoara, og se sanddynene forsvinne i bakgrunn.
Jeg kom to timer før neste buss skulle gå, fra Jijoca. Her hadde de WIFI og ladestasjoner, så det var ingen sak. Ei jente jeg hadde møtt på hostellet dukket opp like etter meg, og skulle litt av samme vei som meg, så da fikk jeg reisefølge også. Vi kom til neste stopp, Camocim, ca. en time før neste buss skulle gå, så da fikk vi spist lunsj. Neste buss gikk til et sted som het Parnaiba. Her måtte jeg vente i over to timer før neste, og siste buss, skulle gå. Men det var greit, for da fikk jeg ladet mobilen. Møtte også ei dame der, som syns det var helt forferdelig at jeg reiste alene, og IGJEN fikk jeg preken om at jeg må være forsiktig og blablabla. Er så lei av at folk skal fortelle meg det. Fikk også hele livshistorien hennes (hun hadde bodd i London, så hun kunne litt engelsk), og hun ville at vi skulle bli venner på Facebook. Heldigvis funka ikke nettet der... Da bussen endelig kjørte var klokka allerede halv ni på kvelden, og dagen hadde egentlig gått veldig fort. Og det var ikke så ille å bytte så mye buss heller.
Jeg sov veldig godt på bussen, bedre enn jeg har gjort de siste nettene på hostellet, så det var veldig deilig. Hadde vært enda deiligere om jeg kunne fortsatt å sovet på den, men vi var fremme i Sao Luis litt før fem på morningen. Så da var det bare å finne ut av hvordan jeg skulle komme meg til hostellet. Jeg ville ta buss, siden det er billigst, og jeg forstår fortsatt ikke portugisisk, og de ikke engelsk, men til slutt skjønte jeg at jeg måtte ta en buss inn til sentrum, og bytte buss der. Det gikk veldig fint. Men da jeg skulle bytte buss, og kom meg på en, trodde jeg først at jeg hadde klart å komme på feil. Det visste seg heldigvis å være riktig, og jeg fikk tilslutt signal om at jeg skulle av. Så spurte jeg noen på buss-stoppet om veien, og jeg fant hostellet med en gang. Da var jeg skikkelig stolt av meg selv! Er ikke alltid like lett å komme til en helt ny by med et fremmed språk, og jeg som ikke alltid fant frem i Oslo en gang. Men jeg har funnet mine metoder. :)
Hostellet er veldig fint, men byen her er tydeligvis ikke så trygg. Jeg spurte om det var trygt å gå alene her til butikken, og hun som jobber her sa "more or less". (Jeg har lært meg at brasilianere som snakker litt engelsk bruker more or less veldig mye.) Og så sa hun at jeg burde gå på venstre side av veien, for der var det mest bygninger. Siden det er søndag, er det mindre folk ute i gatene, derfor er det tydeligvis mindre trygt. Men jeg kom meg trygt til butikken og trygt tilbake igjen, så det.
ELSKER butikker i utlandet. Fant for eksempel jesus på flaske.
Og de feirer visst jul i Brasil også.
Jeg har brukt så og si hele dagen på hostellet, har vært veldig trøtt etter som at jeg var så tidlig oppe... I morgen er planen å dra på stranda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar