Ser du André?

Har du noen gang tatt deg tid til å snakke med han eller hun som selger =Oslo? Eller er du en av de som bare glir forbi, som ikke enser at han står der, muligens i det eneste han eier, og prøver å få oppmerksomheten din i to minutter.

Den lille fyren med det pistrete skjegget og det lange håret som gjemmer seg under lua, heter André. 

Han er 28 år. 
Og narkoman. 

André står bare og smiler. Han er en fyr av få ord. Han holder opp bladene han prøver å selge. Vrir litt på den stive kroppen etter å få noens oppmerksomhet. Innimellom kommer det en lav lyd fra den tannløse munnen, men det er ikke lett å få med seg hva han sier. 
– Skal det være =Oslo?, stammer André stille. 

Folk flyr forbi den lille kroppen som er pakket inn i en svart boblejakke med en brun hettegenser under. På ryggen henger en sliten ryggsekk. Olabuksen hans er skitten, og krøller seg oppover beina. De røde joggeskoene har en størelse som man bare får tak i på barneavdelingen.
André prøver tappert og selge de tre bladene han holder i hendene. Etter ett kvarter er det enda ingen som har kjøpt ett eneste blad av han. 
De fleste menneskene enser ikke André. Ei eldre dame i svart lang kåpe skrår litt på hodet mens hun ser på André i forbifarten, med et beklagende blikk. 
Men så kommer ei dame i pelslue bort til André, og hele han lyser opp.
– Er det =Oslo du selger?, spør damen høflig, og får et svakt nikk fra André. 
– koster det 100 eller 50 kr, spør damen.
– Huhuhundre, får André stammet frem.
Damen med pelsluen kjøper bladet, og går videre.

Énkroningen

Etter at André får solgt et blad til, går han bort til meg, og bare ser på meg. Jeg ser at han prøver å si noe, og lar han ta den tiden han trenger til å sette sammen ordene. 
– Må kjkjkjkjøpe flflfflere bbbblader, stammer André frem. 
– Skal jeg stå her og vente? spør jeg.
André viser tydelig med armen at jeg skal bli med han.

André går fort. Veldig fort. Jeg skjønner ikke hvordan de korte beina og den stive kroppen klarer å bevege seg så fort. Jeg sliter med å holde følge, og etter et par sekunder med hodet ned i blokka, må jeg nesten løpe for å ta igjen André. Mens jeg prater litt med han, stopper han plutselig opp. Han setter seg ned på huk, fortsetter og forklare noe for meg, mens han graver hendene ned i veikanten. 
Han fisker opp en skitten énkroning. 

Fremme i Skippergata og ved lokalene til =Oslo, stopper jeg opp, og sier jeg skal vente ute. Igjen vifter André med armen og hinter til at jeg skal bli med inn. 
Inne på =Oslo kommer en annen selger bort til André med to yoghurter.
– Ta disse du André, de er kjempe gode!, sier han, og André tar gledelig i mot yoghurtene. Han gjør seg ferdig med å betale for de nye bladene, og setter seg ned for å spise en yoghurt. 
Når han er ferdig med å spise er han raskt på beina igjen, og klar for nye timer ute i kalde Karl Johan.

Fast plass

André retter nesen mot den plassen han sto på i sta. Det er tydelig at han har en fast plass der. Igjen er det flere som ikke enser André. Flere går nesten på han, mens andre rister på hodet og mimer et nei. Ei ung dame tar opp armene og sier hun ikke har penger i forbifarten. En mann i lang, svart kåpe med ipaden under armen ser på André, før han ser ned i bakken og går fort forbi. Det skjer lite for André nå, og den lille fyren i svart boblejakke og brun hettegenser begynner å telle bladene sine for å få tiden til å gå.

Ei dame går bort til André. Hun har ikke hundre kroner, men gir han de myntene hun har. 
Så kommer det en mann.  Det er den første mannen så langt i dag. Han tar frem en tohundre lapp, og André rister på hodet.
– Har du ingenting? spør mannen. 
André rister nok en gang på hodet.
– Greit, du får få den da, sier mannen og gir André tohundre-lappen mot et blad. 

Etter to timer har André solgt fem blader. Han står igjen med ni. Om få timer blir det mørkt, og for kaldt til å stå stille ute, uten votter og vintersko. Midt i Karl Johan, midt i folkemengden står en liten fyr med pistrete hår og tannløs munn. Og ut av denne tannløse munnen kommer et lavt rop om hjelp.  

Et lavt rop om det skal være et =Oslo.