Lovatnet

Tirsdag kveld tok jeg nattbussen fra Oslo, og var fremme i Stryn tidlig onsdag morgen. Videre tok jeg lokalbussen til Loen, og var så heldig å få sitte på med en maxitaxi opp til Lovatnet. Herfra gikk jeg videre innover for å finne meg en teltplass. Fysøren for en fin farge det er på vannet der. Og ikke minst med fjellene og fossene i bakgrunnen.

Jeg traska langs veien, og etter noen kilometer, hadde jeg ennå ikke funnet noen sted å sette opp teltet. Det var noen campingplasser langs veien, men jeg ville jo være alene, sta som jeg er. Etter hvert stanset det en bil, og mannen i bilen lurte på hvor jeg skulle. Jeg sa jeg leta etter et sted å sette opp teltet, og han sa han visste om et bra sted, men da måtte jeg gå 7km til. Men flaks for meg, så skulle han dit, så da fikk jeg sitte på. 

Jeg måtte vasse over noen bekker som rant ut i vannet, for å komme meg til den perfekte teltplassen, og det lå en isbree litt lenger inn i dalen, så vannet var iskaldt, men det var veldig verdt det!

Så her hadde jeg det fint i nesten tre dager. 

Veldig fornøyd med plassen og utsikten.

Lite panorama over plassen.

Middag ved bålet. Ble som vanlig ingen fisk...

Hadde det ikke vært for at det var meldt veldig mye vind på Vestlandet resten av uka, hadde jeg blitt lenger, og reist litt mer rundt. Men da det ble meldt at taksteiner kunne blåse av hus osv, var ikke jeg så keen på å sove i telt. Så Fredag kveld tok jeg bussen hjem igjen. Men det var deilig med en liten tur!

Her var jeg klar for å gå 16 kilometer tilbake til Loen. Men etter 10km og noen såre bein, var det en bil som stoppa, og som jeg fikk sitte på med helt tilbake til Stryn. Folk er så snille, og da får man så lyst til å gjøre slike ting tilbake til noen andre, når man har følt på den takknemligheten selv.

Helt bakerst på bildet under, kan du så vidt se Kjenndalsbreen

Fordelen med å gå, er at man får stoppa der man vil og ta bilder.

Takk for meg, Lovatnet. Du var helt fantastisk!