i et annet univers

Du vet når vi sover, og drømmer om ting som virker så virkelig. Som at du ligger i senga og holder rundt meg? Som i de drømmene du ikke eksisterer, og jeg har det veldig bra uten deg, fordi jeg ikke har møtt deg? Jeg tror at disse drømmene egentlig er små klipp fra et annet univers. Et parallelt univers. Fra et univers hvor vi fant hverandre fra starten av, og lever lykkelige sammen, resten av livet. Sånn som svanene gjør. For i det universet fant vi hverandre på rett sted, til rett tid. Jeg trenger aldri å tvile på at jeg er den eneste for deg, for hun finnes ikke i det universet.

Jeg tror på et parallelt univers. Eller jeg tror på fler. Du vet, at vi, du og jeg, og alle andre, lever i et annet univers, på en annen klode. Bare at utfallene er noe annet. I melkeveien, her vi bor, ligger vi i hver vår seng, så langt fra hverandre, selv om vi bor i samme by. Men i et annet univers, der ligger jeg i armkroken din, og vi ligger og ser på stjernene, og om vi ser et stjerneskudd, så trenger vi ikke ønske oss noe, for vi har jo hverandre.

Det er alltid deg jeg ønsker meg når jeg ser et stjerneskudd.

Det funka, bare ikke i dette universet.

Du fant meg i et feil univers. I det universet vi ikke lever i. For i dette universet, i melkeveien, var alt ment til å feile. Det kommer aldri til å bli oss her, fordi vi fant hverandre i ett av de andre, og lever lykkelige sammen der.

Men på en måte, så er det greit, å tenke at vi har det fint sammen der. I drømmene. I klippene fra de andre universene.

Det ble oss.

Bare ikke her i melkeveien.