Jeg har ikke vært forelsket i noen det siste året. Så jeg trodde ikke det skulle være mulig å få kjærlighetssorg nå, uten å være forelska. Men her ligger jeg altså, med ansiktet gravd langt ned i pelsen på bamsen. Tårene renner, og det er noe som mangler.
Det som er fint med denne kjærlighetssorgen, det er hvert fall sånn det føles, er at det var jeg som gjorde det slutt. Det var jeg som måtte ta et valg, og avslutte det hele. Og selvom det gjør vondt nå, så vet jeg at du fortsatt er der ute og venter. Venter på at jeg skal bli klar igjen.
For kjære verden, la meg bare få fylle opp kontoen min igjen. La meg få hvile litt. La meg få sortere alle inntrykka du allerede har gitt meg, så jeg får plass til nye. For det her er bare starten, og du og jeg skal bli bedre kjent.
Bare vent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar