Jeg vil egentlig bare sove

Det er alt for få av de bra dagene. Du vet. De dagene hvor jeg føler meg bra. Ikke for tykk. Pen uten sminke. De dagene jeg danser til don't stop believing og spiller luftgitar i undertøy. Uten å trekke for gardinene i frykt for at noen skal se meg. De dagene jeg våkner etter en natt med god og dyp søvn. De fleste dagene vil jeg bare sove videre. Fortsette det fine livet i drømmene. Gjemme meg under dyna og ikke ha kontakt med mennesker. Jeg burde kanskje snakket med en psykolog. Men jeg kommer meg jo opp. Jeg spiser, drar på jobb og trener. Jeg har allikevel lite energi, og er mye trøtt. Jeg orker egentlig ikke å trene, men jeg gjør det for det. Fordi det er det eneste jeg har lyst til i løpet av dagen. Sånn bortsett fra å ligge under dyna og sove. Jeg er glad jeg har en jobb å gå til, for ellers vet jeg ikke hvordan det hadde blitt nå. Jeg kan ikke ligge å sove hele dagen heller, selv om det er det som føles som det tryggeste.