Slutt

Det er ikke så mye igjen av deg i meg. Det hender når jeg ikke får sove, at du dukker opp i tankene mine, eller at du finner veien inn i drømmene mine mens jeg sover.
Og akkurat der og da stikker det litt i hjerterota.

Men allikevel, dagene går, og for hver dag, blir du bare et svakere minne.
Et fint minne.

Hjertet mitt banker ikke ekstra fort når jeg hører navnet ditt lenger. Og jeg stalker deg ikke slik som jeg en gang gjorde. Det er ikke deg jeg ønsker meg lenger når jeg ser en fallende stjerne. Det er ikke deg lenger.

Det blir aldri oss, selvom jeg hadde trua en god stund. Det var jeg som gjorde det mot meg selv. Jeg slapp deg litt for lett inn i hjertet mitt, og jeg knuste det ved å elske deg. Og sånt skjer. Det blir ikke noe neste gang. Eller ny sjangse. Jeg ser det nå, det aldri blir oss, og det er greit.