Jeg prøver å gi deg opp

Jeg ligger med ansiktet gravd inn i magen på bamsen jeg har hatt siden jeg var baby. På den ene skulderen min sitter djevelen og stikker meg i hjertet med høygaffelen sin. På den andre skulderen sitter den hvite engelen og tørker tårene mine.
– Tenk på alt det som du irriterte deg over han. Tenk på at vennene dine syns du fortjener så mye bedre enn han, sier engelen.
– I told you so.., hvisker hun.
Og jeg begynner å tenke på det negative. Det lille jeg kommer på. Prøver å overtale meg selv til at, ok, han var litt rar da.

– Tenk på alt dere gjorde sammen!, hvisker djevelen inn i øret mitt mens han stikker høygaffelen litt ekstra hardt i hjertet mitt. Og før han får sagt noe mer, har de tingene som får meg til å savne han mest, tatt over for de negative tankene. Jeg kjenner hvordan savnet etter å ligge i armkroken hans blir enda sterker.
Djevelen setter på sangen som får tårene til å renne i en enda sterkere strøm. Jeg prøver å knipse han vekk, men han holder seg fast i høygaffelen som står fast i hjertet mitt.
Det blør.

Sånn er det hver natt. Søvnløse netter hvor djevelen hvisker navnet hans inn i øret mitt, og får det til å gå på repeat inne i hodet mitt.

A Great Big World – Say Something