Mye har skjedd siden jeg var på Bali. Jeg solgte bilen og flyttet fra bondelandet for å bli storbyjente i Oslo. Kom inn på drømmestudiet på Norges Kreative Høyskole, og er nå i gang med å utdanne meg til å bli journalist. Drømmen er å en dag få leve av å skrive reiserepotasjer. Hvor fint hadde det ikke vært å få kombinere jobb og reise?
Oslo lå på bunn av listen med byer jeg ville flytte til. Allikevel var det her jeg havnet. Og utrolig nok liker jeg meg her. Fra å ha bodd et sted det går buss sjeldnere enn annen hver time, trenger jeg ikke lenger bekymre meg om å ikke rekke bussen. Jeg bor i himmelen av kollektivtrafikk. Buss, trikk, t-bane og tog går om hverandre, og jeg elsker det.
Menneskene i Oslo har det alltid så travelt, og det føles så bra å ha god tid midt i mellom dem. Selvom jeg flere ganger har irritert meg over mennesker som løper på meg, så føles det bra å være litt usynlig. For det er det jeg føler når jeg går mellom alle disse travle menneskene. Usynlig. Og det føles faktisk bra. Jeg kan gå i høye hæler den ene dagen, snakke pent og føle meg som den storbyjenta, mens en annen dag kan jeg gå uten sminke, lua trukket langt ned i pannen og bare være meg. Og det er ingen som bryr seg, for de har det for travelt med å ta igjen sitt eget liv. Og midt oppi alt dette kaoset kan jeg ta meg selv i å stoppe opp, puste inn storbyluften og bare se på alle disse menneskene som ikke legger merke til at denne lille jenta fra landet faktisk står og nyter synet av hvordan det faktisk er å bo i Oslo.
Jeg har ikke blogget på hundre år måneder, fordi jeg følte det var litt kleint. Og jeg hadde ikke noe å skrive om når det eneste jeg gjorde var å jobbe og feste. Så får vi se om min nye tittel som journaliststudent kan få bort denne bloggsperren, og kanskje jeg etterhvert publiserer noen av skriveoppgavene vi har hatt på skolen.
–Bloggas!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar